Pappa, jeg vil ha katt!
Lettlest og medrivende er Ellen Sofie Lauritzens debutbok for barn. Og den surfer på populære fenomener.
KATT OG FORVIKLINGER: «Må. Ha. Katt!» er Ellen Sofie Lauritzens første bok for barn. Her treffer vi Eli som roter seg stadig lenger inn i vanskeligheter – og vår anmelder bare må lese videre for å se hvordan det går.
Agnete Brun
Det er ikke så greit å være elleve år, når mamma har flyttet til «dritt-Stein» og pappa blir alene igjen med Eli. Men det vil hjelpe å få en katt, det er Eli helt sikker på. Hun søker trøst i kattevideoer på Youtube og leter etter katter som er til sags eller skal gis bort på Finn. Snart finner hun katten Alf og hun starter en overtalelsesprosess for å få pappa til å akseptere katt i huset. Alle midler tas i bruk, det må gå til seier. En voksen leser som har vært utsatt for den typen overtalelser vil smertefullt kunne kjenne igjen den stigende avmaktsfølelsen, og et barn som er ute på samme prosjekt som Eli vil forstå hennes kamp, selv om den også inneholder skitne knep. Barn kan iblant være nærmest onde.
Skjør lojalitet
Lauritzen får godt fram hvilken desperat kamp barn i den alderen kjemper for å bli akseptert i vennegjengen. Det er jo egentlig det denne boka handler om. Eller i det minste hvor viktig det er å få seg en venn. Eli opplever seg litt i randsonen av gjengen der Mie er lederen, men i sommerferien før sjette klasse er hun en del sammen med Billie og det lover godt. De utveksler hemmeligheter, slik jentevennskap ofte innebærer.
Bestill abonnement her
KJØP
