Det er ikke så greit å være elleve år, når mamma har flyttet til «dritt-Stein» og pappa blir alene igjen med Eli. Men det vil hjelpe å få en katt, det er Eli helt sikker på. Hun søker trøst i kattevideoer på Youtube og leter etter katter som er til sags eller skal gis bort på Finn. Snart finner hun katten Alf og hun starter en overtalelsesprosess for å få pappa til å akseptere katt i huset. Alle midler tas i bruk, det må gå til seier. En voksen leser som har vært utsatt for den typen overtalelser vil smertefullt kunne kjenne igjen den stigende avmaktsfølelsen, og et barn som er ute på samme prosjekt som Eli vil forstå hennes kamp, selv om den også inneholder skitne knep. Barn kan iblant være nærmest onde.
Skjør lojalitet
Lauritzen får godt fram hvilken desperat kamp barn i den alderen kjemper for å bli akseptert i vennegjengen. Det er jo egentlig det denne boka handler om. Eller i det minste hvor viktig det er å få seg en venn. Eli opplever seg litt i randsonen av gjengen der Mie er lederen, men i sommerferien før sjette klasse er hun en del sammen med Billie og det lover godt. De utveksler hemmeligheter, slik jentevennskap ofte innebærer.
---
Roman for barn
Ellen Sofie Lauritzen
Må. Ha. Katt!
Aschehoug 2021

---
[ Svenske Frida Nilsson har skrevet en sterk øko-fantasy for barn ]
Men lojaliteter skifter fort i den alderen. Og Eli føler seg etter hvert presset opp i et hjørne der hun desperat tyr til løgn for å unngå å tape ansikt. Og en løgn har tendens til å få følge av flere ...
Løgn avler løgn
Løgnspiralen blir en driver i boka. Vi gremmes over hvordan Eli roter seg stadig lenger inn i vanskeligheter og vi må lese videre for å se hvordan det går. At språket flyter muntlig og lett, gjør boka velegnet til lesetrening for barn som har knekt lesekoden men strever med å få helt taket på lesingen. Språket er dessuten pepret med sjargonguttrykk. Det kryr av utrop som ass, hallo, lol, sykt funny, shit, obsessed, serr, chill og så videre. Avsnittene der det gjengis korte SMS-er mellom Eli og foreldrene eller i snapchat-gruppa «Listen up bitches» (jentene er 11 år gamle!) bidrar også til at boka oppleves som lettlest.
[ Hvordan vekke barns interesse for bioteknologi? Hils på Cybjørg. ]
Barnets lesning
Leseopplevelsen jeg får som voksen skiller seg naturligvis veldig fra hvordan den vil være for barn i gruppa ni pluss, som forlaget anbefaler den for. Jeg får så vondt av Eli. Hun lever sitt liv under omstendigheter som voksne bestemmer, og har utfordringer som voksne slett ikke alltid forstår, eller i hvert fall vanskelig kan gjøre noe med. Jeg har fugleperspektivet og tenker stakkars!
Lauritzen får godt fram hvilken desperat kamp barn i den alderen kjemper for å bli akseptert i vennegjengen.
— Marianne Lystrup
Men leseren på ti vil kanskje enten ikke våge å slippe den vonde følelsen innpå seg fordi hun er så nær at hun kan kjenne gufset av situasjonen, eller kanskje hun vil kjenne den rare befrielsen det kan være å vite at noen andre har det slik man ofte føler det selv, eller kanskje verre ...
Katten Alf
Lurer du på om Eli får lov til å ha Alf? Å jada. Men så spørs det da, om Alf lever opp til forventningene. Her har Lauritzen på utmerket vis skildret hvordan forventninger ofte skuffes, og hva som byr seg av ulike måter å takle det på. Eli er egentlig ganske god om jeg så må si, skjønt det går litt i bal for henne når hun skal innfri løftene til vennegjengen om å levere kule videoer av at katten gjør kunster, slik de uavlatelig ser på Youtube at katter gjør. Her dukker «dritt-Stein» opp med litt redigeringsverktøy, men om dette er nok til å få Eli og leserne til å skjønne at det antakelig vrimler av slikt juks på Youtube, er trolig for mye å forlange. Skjønt muligheten er plantet.