Anmeldelser

Anmeldelse: Darling West sin live-plate er så bra at den gjerne kunne vært lenger

Darling Wests første konsertplate, «Live 2020», vitner om at det tross alt var liv også i fjor, hvor mye annet var dødt. Det bandet gjør er så bra at de godt kunne ha gjort enda mer ut av det.

Ekteparet og multi-instrumentalistene Mari Sandvær Kreken (vokal, akustisk gitar, mandolin, auto harpe, harmonica) og Tor Egil Kreken (vokal, banjo, bass, gitar og el-gitar), utgjør sammen med den ikke mindre musikalsk begavede Kjetil Stensnæs (vokal, gitar og el-gitar, pedal steel og dobro) et band i det aller ypperste roots-sjiktet. Og ikke bare her på berget.

Under konserter i countrymusikkens hjemland, har folk måttet klype seg i armen når de hører at trekløveret er fra Norge. Her hjemme har, så vidt meg bekjent, heller ingen sagt at Darling West prøver å etterligne de store heltene «over there». De gjør nemlig den amerikansk-inspirerte musikken på sin egen måte. Naturligvis måtte det bli en live-plate.

---

Country/folk

Darling West

Live 2020

Jansen Records

---

Forsiktig klapping

.

Da Norge delvis åpnet opp høsten 2020, holdt bandet konserter i Oslo og Stavanger. Begge steder ble det gjort opptak. Med et begrenset antall publikummere til stede, på grunn av de fremdeles gjeldende korona-restriksjonene, sto ikke akkurat applausen i taket. Det var mer spredt og forsiktig klapping – langt bak i lydbildet på albumet.

Vanligvis synes jeg at det må høres at en plate er spilt inn live, at rommet den spilles i må bli en liten konsertsal, hvis det skal være noen vits med slike innspillinger. I dette tilfellet, derimot, dokumenterer nettopp lavmæltheten, blant et begrenset antall publikummere, pandemiens alvor og konsekvenser. Hvert minste håndklapp blir et uttrykk for takknemlighet, over å igjen kunne samles på en konsert.

Men hvorfor sier ikke musikerne noen korte, velvalgte ord om blant annet dette, som jeg vet denne trioen kunne formidlet på en fin måte innimellom låtene? Det vi hører, er så dyktig spilt og sunget, at det kunne fungert som et samlealbum. Likevel er det en egen nerve her, som vitner om at de står på en scene og ikke i et studio.

Darling West kunne uten problemer ha delt scene med country-dronningen Emmylou Harris

—  Olav Solvang

Direkte tekster

Hvis mellomsnakket jeg etterlyser er klippet vekk, kan det skyldes at bandet mener sangene taler for seg selv. Slik spirituals og gospel-sanger var med å holde livsmotet oppe hos undertrykte svarte, ble country-sangene senere viktig for særlig den hvite amerikanske arbeiderklassen, som sleit med å holde hjulene i gang. Sangenes innhold trengte ingen nærmere introduksjon eller forklaring da, og det gjør de kanskje ikke på dette live-albumet heller? Darling Wests sanger har flere tekster som, både direkte og indirekte, taler inn i menneskers vanskeligheter og utfordringer.

Kristen tradisjon

Darling Wests sanger om medmenneskelighet og sosialetiske temaer, viser at bandet bryr seg om langt mer enn hjerter som brister av lykke og smerte, slik country-tradisjonen er så full av. Kristen tro, undring og nestekjærlighet er – om ikke i klartekst – også en del av repertoaret deres. Ikke så merkelig: Vokalist Mari Sandvær Kreken var en periode med i Sub Church-miljøet i Oslo. Sommeren 2017 spilte Darling West i Sjøbua på Skjærgårds Music and Mission, og i 2018 holdt de konsert i Kulturkirken Jakob i Oslo.

I et intervju med Mari Sandvær Kreken, i forbindelse med tredjealbumet The While I Was Asleep i 2018, sa hun til meg at det for et countryband som dem burde falle like naturlig å identifisere seg med den kristne tradisjonen musikken deres står i, som det har vært for amerikanske countryartister å gjøre det.

På «After My Time» får vi høre om et sted langt unna, og at dette livet ikke er slutten. På «Rolling On» handler det i god og sørgmodig countrytradisjon, om en som ikke har noen å elske, men derimot har noen gode venner å miste: «Could there be a way, still for my soul to mend?». Begge disse låtene er fra albumet While I Was Asleep, som jeg mener er deres beste.

I «Can’t Help It» blir det spurt om en som desperat søker kjærligheten, glemte hvem hun var underveis? Faktisk har de fleste tekstene et slikt hva-hvordan-hvorfor-utgangspunkt, som gjør oss atskillig klokere enn selvbekreftende klisjeer.

Darling West, som er Tor Egil Kreken og Mari Sandvær Kreken, skal opptre under Musikkforleggerprisen i juni - der de også er nominert til prisen Årets verk i populærmusikksjangeren. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Emmylou Harris-nivå

Jeg kunne tenkt meg et par låter fra Winter Passing-albumet deres også, for eksempel de nydelige «Love Is Where My Hearts» og «Song Of The Week». Begge rolige country-folk-låter, hvor Darling West er på sitt aller best.

På vanlige studioalbum mener jeg ti låter er passe mange, kanskje også fordi jeg liker den gamle fem-på-hver-LP-side-malen. På en live-plate med CD-ens gode plass, kunne de godt hatt med flere spor. Det ville ikke blitt kjedelig, for de er jo så bra. Den ny-gamle live-utgivelsen til Emmylou Harris and The Nash Ramblers har hele 23 spor, og jeg kjeder meg ikke et eneste sekund.

At jeg sammenligner Darling Wests første live-innspilling med country-dronningen Emmylou Harris’ sagnomsuste konsert i Nashville i 1990, er ikke tilfeldig. Darling West kunne uten problemer ha delt scene med henne – og da ville jeg ha hørt publikums respons.


Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser