Anmeldelse: Helena Leinebø mistet seg selv, men fant sanger
Helena Leinebøs album handler om det hun beskriver som emosjonell vold, og hva det gjorde med henne. Sanger hun skulle ønske hun hadde hatt, da hun var midt i det to år lange kaoset.
Med tittelen Phases – Faces, som henspeiler på de ulike ansiktene vi mennesker bærer i ulike situasjoner, men som – slik det beskrives her – kan være annerledes på utsiden enn på innsiden, leverer artisten fra Stavanger et debutalbum som både berører og imponerer dypt. Tidligere har hun vært musikalsk aktiv i flere gospelkor i ulike menigheter i Stavanger. At hun nå står på egne ben, viser hvilket talent hun er. Men også at det som er vondt kan føre til noe godt.
Til Vårt Land har Leinebø fortalt at de nye sangene har blitt til i en svært kaotisk tid i livet hennes, hvor møtet med et manipulerende menneske, gjorde at hun til slutt følte hun hadde mistet seg selv. Hvem var hun? Hvem var den hun først hadde tillit til, men som hun senere opplevde prøvde å bryte henne ned? Etter hvert tok hun musikken til hjelp.
Sterk stemme
Bestill abonnement her
KJØP
