Hvem skal få fortelle historiene til folk? Dette legitime spørsmålet har blitt en av de store identitets politiskkampene i vår tid. Erlend Skjetne går rett inn i denne store diskusjonen, og gir i sin ungdomsroman Eit anna blikk stemme til en ung afghansk mindreårig flyktning, som venter på svar på sin søknad om opphold i Norge. Som tittelen antyder er Skjetne en forfatter som er seg bevisst tiden han står i, og som søker å behandle sitt tema med stor respekt.
Store forventninger
Erlend Skjetne er en av disse yngre forfatterne som plutselig seiler opp som én det knyttes store forventninger til. Tidligere i år mottok han Bokhandlernes forfatterstipend på 200.000 kroner for sine to utgivelser; diktsamlingen Skare (2019), som ble innstilt til Tarjei Vesaas’ debutantpris, og den bejublede debutromanen Kleda er gjennomvåte (2020). Sistnevnte ble av kritikerne beskrevet som en original, poetisk og humoristisk oppvekstroman om hvordan det oppleves å ha en psykisk ustabil far som begår selvmord.
---
Ungdomsroman
Erlend Skjetne
Eit anna blikk
230 sider, Flamme forlag 2021
---
Kinderegg
Eit anna blikk starter med et tilbakeblikk der 17 år gamle Anwar ser Walid, som han skal komme til å dele rom med i ett år, ankomme flyktningmottaket. Starten er symptomatisk for hele romanen. Det er ankomsten til Walid, hans inntreden i livet til Anwar som definerer et før og et etter for fortelleren. Ikke barndommen i Afghanistan som Hazara-minoritet, ikke hans kroniske tuberkulose, ikke foreldrenes død eller hans flukt. Det er størrelser som blir stående i bakgrunnen, samtidig som det er dette som har ført ham til denne kalde utposten.
Dessverre er det den hvite, mannlige forfatteren, med et trygt liv i Norge, som tar plassen i min bevissthet.
— Hilde Slåtto
En ungdomsroman, om livet til en afghansk ung flyktning på et norsk flyktningmottak – på nynorsk, er et kinderegg av et prosjekt som jeg tror mange voksne lesere har lyst til å heie frem. Skjetne, som i tillegg til forfattergjerningen er norsklærer for flyktninger, er i hvert fall på papiret rett mann for oppgaven.
Hvem forteller?
Men Skjetnes grep i romanen lugger litt for meg. Han lar Anwar holde pennen og fortelle sin historie i retrospektiv, fra et flyktningmottak et sted i Europa, som en historie skrevet til sin norsklærer i Norge. Dette grepet fører med seg noen språklige utfordringer i romanen; som hans plettfrie nynorsk i hovedfortellingen, mens Anwars muntlige språk, norskoppgaver og oversettelser er preget av hans strev med, og humoristisk snubling i, et nytt ukjent språk.
[ Torun Lian skriver intenst om døden og livet i sin nyeste roman ]
Jeg kunne bare ha oversett det, og latt meg føre inn i fortellingen uten å surmule. Men friksjonen mellom disse to nivåene i fortellingen blir for sterk, for hvem er det som egentlig forteller Anwars fortelling? Dessverre er det den hvite, mannlige forfatteren, med et trygt liv i Norge, som tar plassen i min bevissthet og ikke den unge, enslige asylsøkeren.
Lett og vanskelig
Jeg har sansen for at Eit anna blikk, som er en fortelling med alle ingredienser til et stort menneskelig drama, er fortalt særdeles nedpå. Anwar har er enkelt og naivt blikk som ser alt utenifra, spesielt har han et blikk for de små absurde detaljene i et innholdsløst liv. Norge, vinteren, asylsystemet, de andre apatiske guttene som venter og venter, vergen som misbruker Walids situasjon og Walids psykiske problemer blir skildret med en lett, humoristisk melankoli som gir leseren mye plass til å mene noe.
Eit anna blikk er en svært ambisiøs ungdomsroman, som innimellom får til akkurat det den prøver på.
— Hilde Slåtto
Men faren med denne lettheten er at følelsene til leseren ikke kobles helt på, at det blir en glipe mellom det fortalte og leseren. Dette lette og naive, kan også til tider oppleves som en forenkling fra forfatterens side. Det sniker seg inn en tanke om at det kanskje er lettere med en forteller som ikke evner å formidle hva det gjør med en å vokse opp i et utarmet og fattig land, preget av terrorhandlinger, uten foreldre, med flukt som eneste utvei.
[ Poetisk og mørkt om teknologiens innersving på mennesket ]
Klokkerent
Jeg tror faktisk dette ikke har vært prosjektet til Skjetne. Tvert imot tror jeg at ambisjonen hans har vært nettopp å skrive lett, og ikke minst realistisk, om noe svært komplisert. Men akkurat det er jo alt annet enn enkelt.
Når Anwar finner ut at huset med de 18 enslige mindreårige afghanske guttene har en historie som internat for unger som kom langveis fra for å gå på skole, fordi bygda deres ble brent ned under krigen, skjer det en kobling mellom tid og sted, skjebner og historie som gjør at romanen plutselig treffer klokkerent. Eit anna blikk er en svært ambisiøs ungdomsroman, som innimellom får til akkurat det den prøver på; å skrive frem et av disse unge menneskene som vi – Norge – sender ut til et liv i elendighet.