Anmeldelser

Anmeldelse: Gud kan ta seg et eple selv

Torun Lian skriver intenst om døden og livet i sin nyeste roman. Sånn at det virkelig bærer.

Jeg har spurt meg selv om dette: Når er det riktig å bruke de store ordene? Når oppleves de nødvendige? Hver gang blir svaret at det skjer i møte med de uforklarlige erfaringene, de helt sentrale tingene. Kjærligheten og døden, for eksempel.

Finne en mening

Torun Lians nyeste roman Meningen med Atlas er preget av et insisterende og poetisk språk. Boken handler om 16 år gamle Atlas som har en dødelig sykdom. Ved romanens åpning står han på Oslo S, sniker seg på toget mot Sverige og ender til slutt opp i København. Med kort tid igjen å leve, er det en ting som gjelder: Han må ut, bort, finne en mening et sted.

---

Ungdomsroman

Torun Lian

Meningen med Atlas

223 sider, Aschehoug 2021

Atlas

---

For fem år siden skrev Levi Henriksen ungdomsromanen Så lenge himmelen er over jorda (Cappelen Damm). Også den om en 16 år gammel dødssyk gutt, også han reiser og ender opp i København. Henriksens Ruben vil makse livet, få med seg jenta han er forelska i på en tur der han vil kjenne at han virkelig har levd.

I 2021 står Atlas forvirret på Hovedbanegården i Kongens by og kjenner at det river i hjertet ved synet av ei jente på kanten av samfunnet, ei som lager bråk og styr og som plutselig befinner seg på herretoalettet på stasjonen. De to ender opp med å vandre gatelangs i København. Han er taus om sykdommen og lar seg føre med til samfunnets skyggeflekker, til hennes København, og der og da er det ingenting annet enn henne, Molly, som gir mening.

Eksistensiell eksplosjon

I Meningen med Atlas lar Lian den som elsker livet, men skal forlate det, møte den som hater livet, men blir i det. Både Atlas og Molly vet at livet kan inneholde smerte, bare at de har erfart det på hver sine vis. Molly trekker på gata, selger sex og stjeler for å få hverdagen til å gå rundt. Atlas kommer fra en velstående familie på Oslos vestkant.

Lian lar den som elsker livet, men skal forlate det, møte den som hater livet, men blir i det

—  Karen Frøsland Nystøyl

Det er det at de velger å holde sammen som gjør denne boken intens. For Molly finnes bare nuet, og Atlas tviholder på hvert øyeblikk som om det var det siste.

Meningen med Atlas er også en klassisk kjærlighetshistorie om motsetningene som matcher hverandre. Skrevet ut med en sterk og poetisk lengsel og med rom for de virkelig store spørsmålene. Gjennom to som på ulike vis leter etter en mening med livet i det som for dem oppleves som en eksistensiell eksplosjon, gir Lian plass til de store ordene og de store spørsmålene.

Torun Lian

Atlas har mange muligheter, Molly har få. Velger han Molly som sin mening? I alle fall opplever han at hun er det han mangler, det han lette etter da han reiste ut. I løpet av romanen ser han filmen Shadowlands på Cinemateket i København, filmen om den britiske forfatteren C. S. Lewis og hans ekteskap med og etter hvert dype kjærlighet til Joy Davidman. Hun døde av kreft kort tid etter giftermålet, og filmen handler blant annet om hvordan dette utfordrer Lewis’ tro. «Smerte er Guds gave i kjærlighet til oss (...) Smerte er Guds megafon, så alle verdens døve skal høre,» sier Lewis. Filmen blir et vendepunkt for Atlas: Han vil dø med kjærlighet.

Nedrighetens livskraft

Og den leter han til han finner hos Molly, hun som lever i det rå, brutale og skitne. Og nettopp dette nedrige forsterker også livskraften i teksten. Kontrastene understreker nødvendigheten av å finne den meningen Atlas leter etter. Språket er poetisk, og Atlas skriver også selv på mobilen han bærer med seg. Bruddstykker av dette gjengis i boken. Lian lykkes i å la det poetiske språket underbygge romanens intense tematikk. Skal Atlas bruke de store ordene må det være nå, før han dør.

Forfatteren lykkes i å la det poetiske språket underbygge romanens intense tematikk.

—  Karen Frøsland Nystøyl

Romanen har to hovedpersoner og to livsretninger. Atlas og Molly finner sammen fordi de opplever en samklang, ikke fordi det er synd på noen av dem. Romanen er også en utforsking av tabu, det å tåle å dø eller å forholde seg til at man skal dø.

Og det er urettferdig. Atlas finner en slags ro i erkjennelsen han oppnår gjennom Shadowlands og samtalene med Molly. En epleslang i en kolonihage fører til en interessant utlegning av skapelsesberetningen der Molly konkluderer med at Gud burde ta seg et eple selv. De diskuterer synd, menneskets plass i verden, hva som var meningen med å gi mennesket fristelser og kunnskap. Rett etter får hun ham med på kvitteringsjakt, slik at de kan bytte inn noe de ikke har kjøpt mot penger. Det handler om overlevelse, det også.

Forgjengelighet

Meningen med Atlas er filmatisk lesning. Den er en slags etterfølger til Bare skyer beveger stjernene, mest av alt kjent som film. Der dør en lillebror av kreft, og storesøster utforsker Bergen sammen med en venn. Her er Atlas døende mens han trasker gatelangs i København sammen med den som blir meningen i hans liv. Jeg håper denne romanen også får muligheten til å nå lerretet. Det er en sterk, tankerik fortelling som tar det eksistensielle alvoret på kornet. Når vissheten om menneskets forgjengelighet er til stede, blir livet kan hende lettere å leve. Færre kvaler, færre kompliserte valg, mindre usikkerhet – noe ungdom i dag kan ha godt av å ha. De må bare minnes på forgjengeligheten først.

Les mer om mer disse temaene:

Karen Frøsland Nystøyl

Karen Frøsland Nystøyl

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser