Anmeldelse: Når det å ha sett lyset bidrar til å spre mørke

Menneskets tåleevne i kriser og konflikt er ofte knyttet til dets evne til å skape mening og sammenheng i det kaotiske og meningsløse. For den østerrikske psykiateren Viktor E. Frankl var dette et bærende element i hans kamp for å overleve som konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig. Vet vi hvorfor vi lever, kan vi tåle nesten hvilket som helst hvordan, sier Nietzsche, noe Frankl siterer med tilslutning i sin bok Livet er mening.

Midt i lesningen av Frankl ble jeg utfordret til å anmelde Øyvind Strømmens bok Giftpillen. Konspirasjonsteorier og deres ødeleggende kraft. Parallell-lesningen av disse to bøkene åpnet for en innsikt jeg i liten grad hadde reflektert over tidligere. Kan frykt for moralsk oppløsning, i kombinasjon med behovet for mening og kontroll i tilværelsen, på en særegen måte legge til rette for konspirasjonsteorier? Kan det videre tenkes at en del kristne miljøer lettere lar seg fange av slike altomfattende teorier enn andre, siden moralsk panikk og konspirasjonsteorier er nærslektede fenomener?

---

Sakprosa

Øyvind Strømmen

Giftpillen. Konspirasjonsteorier og deres ødeleggende kraft

Res Publica 2021

---

Mentalt tilfluktsrom

Strømmens grundige analyse av konspirasjonsteoriers vesen og egenart i et historisk og samtidsaktuelt perspektiv, synes å peke i en slik retning. Usikkerhet, avmakt og tap av kontroll, og ikke minst en økende opplevelse av utenforskap og fremmedgjøring, er noen av de menneskelige faktorene Strømmen løfter frem som mulige tilknytningspunkter. I en verden som etter manges mening er moralsk bankerott, kan bisarre teorier om hvordan virkeligheten henger sammen og hvem som står bak denne utviklingen, fungere som et mentalt tilfluktsrom der bitene faller på plass. Disse teoriene, som lett påkaller på latter og humor, spirer altså i menneskets dypere søken etter mening, og det med konsekvenser som langt fra er humoristiske, når de først fører galt av sted.

Det tragiske er at konspirasjonsteoriene på sikt forsterker avmaktsfølelsen hos utsatte mennesker.

—  Paul Otto Brunstad

Det tragiske er at konspirasjonsteoriene på sikt forsterker avmaktsfølelsen hos utsatte mennesker. De avskjæres fra å kunne bidra til reelle og konstruktive løsninger på sitt eget utenforskap, siden problemforståelsen er totalt ute av kontakt med den virkelige verden. Skjebner forverres og mennesker etterlates i den dypeste fortvilelse.

Pizzagate

I sin bok advarer Strømmen likevel mot å marginalisere og sykeliggjøre konspirasjonsteoriene og deres tilhengere. Vi må vokte oss for å tro at fenomenet ensidig kan tilskrives sære grupper tilhørende internetts mørkeste kroker eller dystopiske mennesker i nedslitte kjellerleiligheter. Selv om lukkede grupper er spesielt utsatte, er den iboende trangen til enkle årsakssammenhenger og gjenkjennelige mønstre noe vi alle mer eller mindre kan kjenne oss igjen i og tiltrekkes av.

Bisarre fantasier, noen ganger ispedd en liten dose sannhet, vil selv på høylys dag kunne appellere til noen og enhver av oss. Dette dokumenteres av Strømmen gjennom hans tankevekkende analyse. Et eksempel er Pizzagate-saken, der elementer fra opprullingen av et pedofilinettverk i Bergen, den såkalte Dark-Room saken, ble brukt i en fiktiv nyhetsvideo på YouTube, med påståtte forgreninger til en pizzarestaurant i USA. En engasjert tobarnsfar og tidligere hjelpearbeider blant jordskjelvrammede på Haiti, ser filmen og tar affære. Bevæpnet med rifle og pistol kjører han fra Nord-Carolina, til den navngitte pizzarestauranten i Washington D.C., for å befri barna som holdes som sex-slaver i kjelleren der. Han finner naturligvis verken kjelleren eller barna, og overgir seg til politiet uten at noen heldigvis er blitt drept.

Mer konspirasjon enn teori

Den forføreriske kraften i konspirasjonsteoriene, som i all hovedsak inneholder langt mer konspirasjon enn teori og empiri, tilbyr ofte slagkraftige og enkle løsninger på svært komplekse problemer. Disse løsningene vil ofte være forankret i et dualistisk verdensbilde, der kampen raser mellom onde og gode krefter. De onde angriper våre kulturelle og moralske verdier, mens de samme verdiene forsvares av heltemodige samfunnsrefsere som de selv representerer.

Boken rommer utrolige eksempler på hvordan den bibelske tankeverden brukes til å beskrive aktuelle hendelser.

—  Paul Otto Brunstad

I all sin grundige nøkternhet rommer Strømmens bok utrolige eksempler på hvordan den bibelske tankeverden, knyttet til mørke og demoniske makter, brukes til å beskrive aktuelle personer og hendelser i samtiden. Enhver forsoning, et hvert kompromiss, vil i rammene av slike åndskampmetaforer, bli oppfattet som et svik mot både Gud og sannheten. Derfor må fiendebildet hele tiden fornyes og fienden utrettelig angripes.

Forsterker demokratiske kriser

Fienden har latt seg forføre av «dypstaten», forstått som et nettverk av politiske ledere og andre samfunnskrefter som beskytter og fremmer sine egne interesser på bekostning av den vanlige mann og kvinne. Denne polariseringen, som ikke minst forsterkes av populistiske politikere og andre agitatorer, ødelegger ikke bare debattklimaet, men undergraver til syvende og sist allmenningen, det offentlige rommet som et nødvendig demokratisk møtepunkt mellom ulike politiske og religiøse interesser og verdier. Slik bidrar konspirasjonsteoriene til å forsterke den relasjonelle og demokratiske krisen vi opplever i hele den vestlige verden.

Strømmen fremhever videre hvordan dette kan føre til en radikalisering. Han dokumenterer klare sammenhenger mellom de siste årenes bestialske terroranslag og utøverens fascinasjon for konspirasjonsteorier. De som klarest mener seg å ha sett lyset, er samtidig de som sprer mest mørke og lidelse.

Vaksine og «onde åndskrefter»

Spørsmålet jeg stilte i starten, om kanskje enkelte kristne grupperinger er spesielt utsatt for å bli forført av konspirasjonsteorier, gir altså mening i lys av Strømmens bok. Denne urovekkende antagelsen blir forsterket av en større undersøkelse gjort at det velrennomerte tidsskriftet The Economist tidligere i år. Den viser at konservative hvite evangelikale kristne kirkegjengere i USA, er den religiøse gruppen der flest gir sin støtte til QAnon-bevegelsen og samtidig lar seg overbevise av tidens konspirasjonsteorier.

Kristne ledere som fortsatt har tillit og respekt på den høyre flanken i dagens Kristen-Norge har et spesielt tungt ansvar.

—  Paul Otto Brunstad

Lignende trekk kan også spores i en norsk sammenheng, rett nok i en langt mindre skala, men likevel. Pastor Stren Sørensen ble nylig anklaget for å stå i ledtog med onde åndskrefter, fordi har oppfordret troende til å vaksinere seg. Den kjente evangelisten Svein-Magne Pedersen har formidlet konspirasjonsteorier knyttet til den pågående vaksineringen av befolkningen.

Bør leses i kristne kretser

Dette legger et spesielt tungt ansvar over på kristne ledere som fortsatt har tillit og respekt på den høyre flanken i dagens Kristen-Norge. Her må det tas et oppgjør. Ikke for å demonisere, men for å ansvarliggjøre kolportører av slike teorier for de lidelsene de påført utsatte og sårbare mennesker.

Så gjelder det for oss andre å være ydmyke nok til å forstå at ingen har noen garanti mot å bli forført av tiltalende og forenklede teorier og løsninger. Strømmens bok, med en grundighet og kildebruk som er forbilledlig, maner til sunn ettertanke nettopp på dette punktet. Derfor er det en bok som også bør leses innenfor kristne kretser, der mennesker på en egen måte er opptatt av mening og moralske verdier, med de utfordringene det kan føre med seg i vår tid, også av ødeleggende karakter.