Anmeldelse: Når det å ha sett lyset bidrar til å spre mørke
Konspirasjonsteorier spirer i menneskers søken etter mening og frykt for moralsk oppløsning. Øyvind Strømmens bok «Giftpillen» bør derfor leses i kristne kretser.
BISARRE TEORIER: QAnon-tilhengeren Jake Angeli (Jacob Anthony Chansley) ble et slags symbol på stormingen av kongressen i Washington DC 6. januar i år. Øyvind Strømmens bok viser hvordan konspirasjonsteoriene er med å forsterke den relasjonelle og demokratiske krisen vi opplever i hele den vestlige verden, skriver Paul Otto Brunstad i denne anmeldelsen.
Dario Lopez-MIlls
Menneskets tåleevne i kriser og konflikt er ofte knyttet til dets evne til å skape mening og sammenheng i det kaotiske og meningsløse. For den østerrikske psykiateren Viktor E. Frankl var dette et bærende element i hans kamp for å overleve som konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig. Vet vi hvorfor vi lever, kan vi tåle nesten hvilket som helst hvordan, sier Nietzsche, noe Frankl siterer med tilslutning i sin bok Livet er mening.
Midt i lesningen av Frankl ble jeg utfordret til å anmelde Øyvind Strømmens bok Giftpillen. Konspirasjonsteorier og deres ødeleggende kraft. Parallell-lesningen av disse to bøkene åpnet for en innsikt jeg i liten grad hadde reflektert over tidligere. Kan frykt for moralsk oppløsning, i kombinasjon med behovet for mening og kontroll i tilværelsen, på en særegen måte legge til rette for konspirasjonsteorier? Kan det videre tenkes at en del kristne miljøer lettere lar seg fange av slike altomfattende teorier enn andre, siden moralsk panikk og konspirasjonsteorier er nærslektede fenomener?
Mentalt tilfluktsrom
Bestill abonnement her
KJØP
