Profittens forkrøplende virkninger

Oversettelser og gjendiktninger er stemoderlig behandlet i offentligheten. Oversetterarbeidets vanskelighetsgrad kan sammenlignes med både poesiarbeid og den musikalske komposisjonen, særlig når det gjelder skuespill og dramatikk. La oss først som sist tegne oversetterens navn i alle regnbuens farger.

Et sikkert valg

Øyvind Berg debuterte som gjendikter med Paul Celans Språkgitter (1983), og det bare året etter at han debuterte med diktboka Retninger (1982). Hans bibliografi teller et tredvetalls utgivelser i ulike sjangre, herunder lærde essays om pengenes makt. I en årrekke var han skrivende skuespiller i den internasjonalt anerkjente Baktruppen, men dette er også mannen som oversetter Shakespeare, Heiner Müller og Ezra Pound. Som kritiker av oversettelser skrev han i sin tid noe som må kalles en klassiker i kritikerhistorien da han tok for seg Georg Johannesens Tu Fu-gjendiktning i en tidsskriftartikkel. Hans konsistente og iherdige angrep på Peter Handkes leflinger med krigsforbrytere da den senere Nobelprisvinneren fikk Ibsen-prisen, sier noe om dedikasjonen og kunnskapsnivået.

[ Gullet veg tyngre enn gråsteinen i Dag Solstads nye artikkelsamling  ]

Valget måtte falle på Øyvind Berg når Bertolt Brechts mest spilte stykke Mutter Courage skulle få en ny norsk oversettelse, også fordi det er ham som oversatte de to andre eksil-stykkene til den tyske forfatteren.

Omstreifende mor og profitør

Musikkdramaet har sjangerbenevnelsen «en krønike» på tysk og er i tolv deler eller episoder, med musikk av Paul Dessau. Fargesterke typer fremstiller mer krigens lemfeldige galskap enn psykologiske innfølinger eller komplekse karakterer. Under dagens babelske forvirring fremstår Brechts drama nærmest sympatisk puritansk.

---

Drama

Bertolt Brecht

Mor Courage og barna hennes

Oversatt av Øyvind Berg

Oktober 2021

---

Settingen er det som skulle kalles Tredveårskrigen, på overflaten en serie kriger mellom katolske og protestantiske nasjoner. Våren 1624 er første tidsangivelse i stykket. Den omstreifende Mor Courage befinner seg i Sverige med sin kjøpmannsvogn og er omgitt av tre halvvoksne unger med ulike nasjonaliteter. Den innledende presentasjonen av ungeflokken er rå folkelig humor, et språklig tilslag som Brecht har til felles med Martin Luther. Mor Courage, hvis egennavn nevnes kun noen få ganger, er nok mer knyttet til sin kjøpmannsvogn enn til ungeflokken. Bruken av moralske sanger midt i den episke framdriften er selve publikumsappellen, men kan også referere til de veifarendes overlevelsesmåter helt siden middelalderen.

Krigen selv

Hovedpersonen Mor Courage fremstår som en oppkjeftig og mekanisk figur. Uten unntak havner hun bakpå situasjonene som i stykket kommer dinglende lik nyslakta svin på en krokvaier. Hun tiltrekker seg under sine vandringer blant annet en protestantisk feltprest som må gjemme unna kappe og krage for ikke å bli knærta av katolikkene. Som stykket dreier videre blir presten en lett komisk rådgiver for marketenterskens eller den handlendes forretninger, der skinke, lintøy og schnaps inngår, men skikkelsen blir aldri en parodi.

Stykket var angivelig Brechts sterke advarsel til skandinavene etter at nazistene invaderte Polen.

—  Freddy Fhellheim

Den stumme datteren og de rotløse sønnene gir skuespillet sin tristesse, men det blir aldri tragisk. Det er Krigen som er personifisert gjennom Mor Courages skikkelse, og denne tragedien ruller like ustoppelig som kremmerkjerra. Stykket var angivelig Brechts sterke advarsel til skandinavene etter at nazistene invaderte Polen.

[ Maria Navarro Skaranger viser hvordan klasseforakt uttrykkes i Norge ]

Pengenes makt

Vi har til en viss grad å gjøre med et stasjonsdrama. Det betyr blant annet at de episke sekvensene undergraver den aristoteliske tradisjonens krav om omslag og utvikling, en tradisjon som avsporet til en århundrelang undergangskultur av sjelfulle karaktertegninger som skygget for sosiale og politiske kontekster i Aftenlandet. Annerledes hos Brecht: Mor Courage blir drevet fremover av sin uopplyste lydighet i et krigsgrått landskap, en før-kapitalistisk krigsprofitør uten kontakt med den sosiale virkeligheten. Bellum Ex Machina. Krigsmaskinen. Pengene rår over oss alle.

Det er noe fascinerende stillestående over Brechts komposisjon av hendelsesforløpet, som om selve tida står stille. Allerede her inntreffer «verfremdung», altså fremmedgjøringseffekt, avstandsblikking.

Middelalderens spill og opptog

Jeg kommer til å tenke på middelalderens bruk av byrommet til episodiske moraldramaer, og på pasjonsspillene og mysteriespillene der stasjonene er himmelåpne fortellersteder hvor publikum av høy og lav byrd kan henge med i teateropptoget; eller hva med pasjonsklokke-maleriene hvor kroppen til Jesus var klokkeviseren som kunne dreies rundt og peke på kjente steder i påskeevangeliet.

[ «Tolvskillingsoperaen» på Det norske teatret ender med å miste Brechts budskap av syne ]

Litteraturhistorisk bør det nevnes at Brecht blant annet bygger på den svenske J.L. Runebergs Fänrik Ståls sägner (som André Bjerke oversatte til nazistenes kulturkamp), samt levnetsbeskrivelsen Trutz Simplex fra 1670 om den veifarende erkebedragersken Courasche.

Folkelig språkbruk

Anmeldelsesformatet tillater ikke en sammenlignende lesning med tidligere oversettelser, men den tyske Suhrkamp-utgaven fra 2020 minnet meg på hvor komplekst dette stykker er rent semantisk. Til tross for skuespillets anti-psykologiske karaktertegning er det tross alt ulike stilistiske nivåer som danner den enkelte karakter. Bergs oversettelse er så vidt jeg kan se både oppfinnsom og stødig hva angår ordvalg, setningenes rytme og replikkenes flyt.

Ingen detaljer skal overskygge at denne oversettelsen sitter som et skudd.

Som innenatlesning er dette noe av det bedre du kan få på norsk av verdensdramatikk. Det skyldes særlig oversetterens beherskelse av kontant og folkelig språkbruk, selv om også prest, hore og kokk får egnet norsk språkdrakt. Noen ganger blir det litt i overkant. Det holder om «aller Herrgottsfruh» oversettes med «et ukristelig tidspunkt». Et par av sangene virker litt tunge i takten, men ingen detaljer skal overskygge at denne oversettelsen sitter som et skudd. Slik låter det når Mor Courage tiltaler sersjanten som står og sjekker hennes papirer:

«Nå skal De snakke anstendig og ikke fortelle mine halvvoksne barn at jeg kødder med folk, det passer seg ikke. Jeg har ingenting å bevise for Dem. Min lisens hos andre regiment er mitt ærlige oppsyn, og hvis De ikke er i stand til å lese et ansikt, så kan jeg ikke hjelpe Dem. Ingen får stemple meg i trynet».

Unna vei!