Anmeldelser

Anmeldelse: «Sangria i parken» setter forvrengt kjønnsdebatt på spissen

Nils-Øivind Haagensen retter et ironisk og underholdende blikk mot de harde frontene i debatten om kjønn og makt.

Skal vi la være å lese Ikaros, Line og Epp fordi forfatteren Axel Jensens adferd overfor kvinner i deler av livet var klanderverdig?

Ikke siden sekstitallet har vi opplevd et lignende engasjement mot enhver form for undertrykking som i dag. At debattklimaet som har oppstått i kjølvannet av den identitetspolitiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land også fører til polarisering og posisjonering, er det heller ingen tvil om.

Sangria i parken, Nils-Øivind Haagensens femte roman, åpner med at forfatteren Aksel observerer kameraten forulempe en felles venninne. Hendelsen hermer Donald Trumps skammelige og utskjelt replikk om hvordan kvinner skal håndteres. Aksel reagerer prompte, men trer også inn i varsler-rollen, som en plutselig frigjørende handling. Guttevennene går i harnisk og tre av dem vil ikke lenger se ham.

I skyggen av metoo

Utgangspunktet for handlingen i romanen minner oss om at metoo-bølgen, som kanskje har hatt større innvirkning i andre nordiske land, også har gitt oss pseudo-problemstillinger som truer med å sette dagsorden i en slik grad at viktige samtaler om kjønnsforskjeller ikke føres.

Under parkscenen mimrer fortelleren «Perfect day»-låta til Lou Reed, som romanen henter sin tittel fra. Lou Reed var, ifølge senere vitnesbyrd om ham, en misogyn overgriper som mishandlet damene sine. Frigjøringshelten vår er sauset inn i den nye årvåkenhetens blikk for kulturhistoriens mange kvinnefiendtlige menn: «Chaplin mishandlet, Marlon Brando voldtok Maria Schneider, mens Bernardo Bertolucci ikke bare så på, men filma.» I øyeblikket foregår en fundamental revurdering av kunst- og litteraturhistorien. Noen velter statuer, andre mener vi skal slutte å lese Hamsun.

Redderen i rugen

Aksel blir oppsøkt av Albertine som har podkasten: «Det vi snakker om når vi snakker om menn» og Aksels episode heter «Varsleren i vennegjengen». Journalisten har fått ferten av en sak som vil slå an og kringkaster vennegjengens kjekling om sexisme. Vi kan smile av romanens spill på Raymond Carvers ofte parafraserte tittel: Hva vi snakker om når vi snakker om kjærlighet som nok er ment å vise oss at samtalen om forholdet mellom kvinner og menn har forflatet til en krangling om kjønnstrakassering.

At Aksels episode «Varsleren i vennegjengen», minner om Redderen i rugen, den norske oversettelsen av roman Catcher in the Rye (1951), lar oss forstå at Albertines blikk på hovedpersonen, er tvetydig. Kanskje er han en mannlig ridder som står opp for kvinner, men sannelig også en veslevoksen fyr som har litt å gå på. Romanen er også kjent for å ha vært et forbilde for Axel Jensens Line ifølge biografen Torgrim Eggen.

Maskulin skam

Aksel har et oppgjør gående mellom seg selv og sin egen kjønnsidentitet. Han skammer seg over alt mannskulturen står for, de inngrodde patriarkalske strukturene og ønsker seg «bort fra kjønnet og alt det representerer og har representert». Han forbinder det å være mann med nedarvede maktstrukturer som er godt etablert i kulturelle mønstre. Men det er kanskje ikke det samme som at all maskulinitet i seg selv er undertrykkende, eller? Et problem ved dagens debattklima er at kampen mot seksuell trakassering er blitt synonym for likestilling. Sangria i parken mimer at kjønnsdebatten er forvrengt og ironiserer over polariseringen av den.

Et problem ved dagens debattklima er at kampen mot seksuell trakassering er blitt synonym for likestilling.

—  Astrid Fosvold

Aksel heter Jensen til etternavn og har også yrket til felles med forfatteren. Axel Jensen hadde, i likhet med vår hovedperson, et kjølig forhold til sin far. Dessuten var han kjent som rundbrenner, forfører, og en svært fraværende pappa. Vår Aksel vil ta et oppgjør med fedrenes synder. Men gjør han egentlig det?

For Aksel drukner oppfatningen av omverden i kjønnede forestillinger. Han kan utelukkende se verden ut fra kjønnskategorier der menn representerer noe fundament annet enn kvinner. Han ser det som sin oppgave å frigjøre dem alle. Det er bare en hake ved romanens kvinner, de er ikke interessert. Trist nok tror vår helt at han er en god strateg som blir belønnet av damene etter å ha stilt opp, men der tar han selvsagt feil. Romanens hunkjønn er verken passive eller lettlurte.

Nedarvede mannsroller

Aktivismen til Aksel er et vikarierende motiv for å bøte på sjaber selvfølelse. Overtydelig skildret, blir dette også litt komisk. Aksel husker at faren forsøkte å gjøre han mindre ved å be Aksel krype inn i en bitteliten pappeske! Han erklærte også at sønnen burde sørge for venner som passet på seg. Selvsagt er den voksne Aksel stappfull av mindreverdighetskomplekser.

Dessuten bidro oppvekstens leirledere, eldre gutter med hersketeknikker, til å forsterke dem kraftig. Romanen viser hvordan kulturelt nedarvede måter å være mann på bidrar til usunne sosialiseringsmønstre.

---

Roman

Nils-Øivind Haagensen

Sangria i parken

Oktober 2021

sangria i parken

---

Endring eller avsporing

Kanskje skal journalisten Albertine gjøre opp for all uretten navnesøsteren i Christian Krohgs Albertine (1887) i sin tid led? Da er det verdt å huske at Krohgs roman og maleri av Albertine, tillegg til å kunne ses på som en form for talerstol for datidens undertrykte, også hadde samfunnsendrende kraft.

Albertine i Haagensens roman kringkaster en krangel om sexisme og kjønnstrakassering mellom venner. Vi serveres en tåpelig feide om ærekrenkelse, nærmest en hanekamp, som slettes ikke leder til viktige samtaler om likeverd og like rettigheter.

Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse (1885-87) ble malt med innleide prostituerte, kunstneren regisserte scenen. Virkningen på oss av at vi ser på henne, er ikke mindre av den grunn. Om denne nokså stiliserte romanen har samme kraft, er jeg virkelig ikke så sikker på. Men underholdende er den.

Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser