Ærlig tegneserieroman om 22. juli for dem som skal bygge fremtiden

22. juli 2011 huskes av mange som en regntung og grå dag. Den norske sommeren på sitt mest mediokre. Så hendte den ufattelige terroren. Og det tunge, grå fortsatte legge sitt pressende lokk over dager som ble tatt av det uvirkelige.

Men hva med dem som ikke husker? Hva med dem som knapt var født, som stabbet rundt i sommerdagen, plasket i minibasseng eller øvde på å slutte med bleie? De som ikke husker og ikke lot seg merke med den kollektive frykten og samholdet vi vedkjente oss? Nå er de ungdommer, og de har lært om 22. juli på skolen.

Nora Dåsnes har laget denne boken til dem, en generasjon som går med et stort alvor inn i livet. Ungdommene som kjemper mot klimakrisa, som har vokst opp med Erna og Trump – og som har tatt en stor del av støyten i koronaens unntakstid.

[ Hjelper lærere med å snakke om 22. juli  ]

I utakt

Ubesvart anrop handler om dem som var ungdom i 2011. Hovedpersonen Rebekka var sammen med venninna Fariba og skatet da det smalt nede i byen. Men romanen starter først en måned senere. Livet skal rulles i gang, skolen starter opp med ny frisk og nye muligheter. Men Rebekka har bevart noe av det tunge trykket inni seg. Verden og hennes indre er i utakt. Hun forsøker å forstå hva som hendte 22. juli – og hvorfor. Men det virker som om alle andre har gått videre.

---

Bok: Barn og unge

Nora Dåsnes

Ubesvart anrop

283 sider

Aschehoug 2021

---

Gjennom bruk av tydelige og virkningsfulle kontraster skildrer Nora Dåsnes den helt egne evnen ungdom har til å gå fullstendig opp i noe. En gråblå farge, som trykket fra den tunge dagen, preger fortellingens nåtid. Bruddene kommer i tilbakeblikkene, lagt i en skarp rødfarge. Det gjør fortellingen tydelig, hva som er da og hva som er nå for Rebekka.

Men det er detaljene som gjør Dåsnes’ bok rik. De små nyansene i Rebekkas uttrykk, aggresjonen som kommer frem i deler av tusjleggingen. Fortellingen hviler i bildene, teksten er fint balansert – og heldigvis passe porsjonert. Som i den storartede debutromanen Ti kniver i hjertet vet Dåsnes når hun skal plassere ord inn i bildene og når det ikke trengs.

En viktig plass

Spørsmålet blir hvordan Ubesvart anrop håndterer dagens ungdommers forhold til terroren. Hvordan er fortellingen om Utøya og Regjeringskvartalet for dem som knapt fantes da den hendte? Informasjon florerer på nettet, sikkert mer enn i skolenes lærebøker. Det finnes serier, filmer og tidsvitner, men akkurat som i den store fortellingen om 2. verdenskrig, kan det likevel være umulig å ta inn over seg.

[ Stian Bromark lar Utøya-ofrene fortelle åpent om de smertefulle årene som har gått  ]

For noen år siden gikk det en trend på Tik Tok der unge mennesker kledde seg ut som holocaust-ofre og fortalte «sin historie». Ungdommene sminket seg, kledde seg i stripete klær og lot som de snakket fra det hinsidige. Det var selvfølgelig en forkastelig trend. Men samtidig: Hvordan ta inn over seg lidelser og overgrep man ikke kan begripe?

Hvordan ta inn over seg lidelser og overgrep man ikke kan begripe?

—  Karen Frøsland Nystøyl

Akkurat her, i håndteringen av en uhåndterlig verden, har Ubesvart anrop en viktig plass. Dåsnes’ roman er modig blant annet i at den viser en tydelig skjørhet. Den adresserer fremmedfrykt, incel-frykt, krangling hjemme. For Rebekkas bror får ikke verden til å gå opp der han sitter inne og gamer og aldri får seg lærlingplass. Boken viser hvor vanskelig det er å nå inn. Både inn til forståelsen av en tragedie, men også med vanskelige spørsmål til dem man har rundt seg. Den viser også hvordan man kan grave seg ned i nettet i et forsøk på å finne svar.

[ Unnskyld, AUF ]

Trigge og forskyve

Jeg liker hvordan Nora Dåsnes gjennom helt vanlige ungdommer klarer å vise hvordan et kollektivt traume kan trigge og forskyve noe i en. Det interessante er hvordan hun tegner frem forsøk på å håndtere apatien som oppstår. Hvor en skal ta tak for å svinge seg inn i sitt eget liv igjen. Hvordan klare å være sosial når tankene tumler, hvordan fikse ting.

Gjennom Ubesvart anrop viser Dåsnes at vi alle er påmeldt ordskiftet om terror. De fleste av oss er ikke direkte berørt når store hendelser skjer, men vi er en del av et kollektiv som sammen skriver en kontinuerlig historie. Det er på tide at de som er ungdommer nå får bli med på den ut fra sine premisser. For det er ikke slik at fortellingen om 22. juli ikke gjelder dem. Ubesvart anrop er et viktig supplement til førstehåndshistoriene, fortellingene til de som var der, de som trøstet, hjalp, berget eller mistet. Noen må fortelle historien til alle som stod lammet utenfor, det er en annen og viktig inngang til forståelsen av samfunnet vårt.

Vi har ikke klart det

For det vet vi jo: Vi har ikke klart å ordne opp i dette på et tiår. Mekanismene som fører til ensomhet og isolasjon er enkle å snakke om helt til det blir personlig – slik det blir for Rebekka i denne boken. Nora Dåsnes har laget en ærlig bok med Ubesvart anrop, og det er en bok som bør bli stående lenge.

Ubesvart anrop er et viktig supplement til førstehåndshistoriene.

—  Karen Frøsland Nystøyl

Der mange bøker om 22. juli 2011 forteller en konkret historie om tap, gir Dåsnes’ bok bilder og ord til alle oss som var så heldige at vi kunne holde tragedien på en armlengdes avstand. Men boken er til dem som skal bygge fremtiden vår, som skal tumle seg ut av koronaens grep og våge en annen verden.