Språket til Casper André Lugg er mykt, men bildene er skarpe
Casper André Lugg forener alle sine krefter og bringer forfatterskapet videre med «Sted for løpende hjerte».
TRÅKKER VEI: I «Sted for løpende hjerte» kombineres element av sentrallyrikk med mer språkeksperimenterende dikt. Dynamikken gjør boka til en estetisk nytelse å lese, mener vår anmelder.
Privat
Å påstå at Casper André Lugg har tatt tar forfatterskapet inn i nytt territorium vil være en smule upresist. Motivkretsen i diktene har vært, om ikke helt den samme, så iallfall nokså rendyrket, siden debuten Lite rekviem fra 2011. Jeg husker, da jeg leste Luggs andre bok, at jeg tenkte: Her møtes en beskjeden Stein Mehren en kulørt Tor Ulven i et landskap der Astrid Hjertenæs Andersen tegner narrativet. Men Luggs omfang og inspirasjon lar seg naturligvis ikke redusere til bare dette. Noe utviklingen i forfatterskapet har bevist.
Et rotsystem
Der forfatterskapet begynte i renskårne og omstendelige metaforer og bilder fra skog og natur, har diktene, særlig siden Tilgi det virkeliges blomstring fra 2018 beveget seg mot det mildt subrasjonelle, innenfor de samme motivene. Mellom Luggs debut og til hans forrige bok mariabiotopene har Lugg tatt oss fra rådyret med geviret viklet inn i gjerdet i skumringen, til en naturbiotopisk 2001 en romodyssé. Slik leser jeg hans forrige utgivelse; et vegetativ rotsystem av flimrende versebruddkunst. Her er de klassiske billedsammenstillingene sløyfet og forfatteren gjør mer intuitive og abrupte koblinger.
Bestill abonnement her
KJØP
