Anmeldelser

Anmeldelse: «Det handler om livet, døden og alt imellom»

Med «One of a Kind» beviser Nasjonalballetten nok en gang at de behersker Jiří Kyliáns rare og gåtefulle bevegelsesspråk til fulle.

Det handler om livet, døden og alt imellom, pleier koreograf Jiří Kylián å svare når han får spørsmål om hva balletten hans handler om. Dans er abstrakt, og det kan ofte føles banalt og begrensende å skulle sette konkrete ord på den ordløse kunstarten. One of a Kind føyer seg inn i rekken av det tilsynelatende plot-løse, men der en sterk emosjonell undertekst skaper en helt egen nerve til forestillingen.

Noen konkrete Kylián-tanker kan likevel spores. Verket ble til på bestilling fra det nederlandske innenriksdepartementet for å feire 150-årsjubileet for landets grunnlov, og som vanlig tar Kylián tak i det eksistensielle. One of a Kind er, som tittelen spiller på, en ode til individuell frihet. En undersøkelse av enkeltindividets plass i mangfoldet.

One of a Kind

---

Ballett

One of a Kind

Koreografi: Jiří Kylián

Scenografi: Atsushi Kitagawara. Lysdesign: Michael Simon. Iscenesettelse: Cora Bos-Kroese, Lorraine Blouin.

Dansere: Nasjonalballetten

Den Norske Opera & Ballett, Hovedscenen

Verdivurdering: «Viser muskler og stor musikalitet»

---

Lydbilde

Samantha Lynch gjør en fremragende hovedrolle. Fra hun balanserer inn på scenen og forblir der hele forestillingen igjennom, viser hun en forståelse for Jiří Kyliáns rare og gåtefulle bevegelsesspråk. Koreografien er komplisert og renskårent vakker på samme tid. Fra lynraske skift i bruk av vekt og balansepunkt og duetter som farer som en virvelvind over scenen til langsomme, nærmest meditative partier som får Nasjonalballetten til å vise hva som bor i dem av muskler og musikalitet.

Her er hele produksjonsdesignet så gjennomført at det bare er å lene seg tilbake og nyte

—  Kjersti Juul

Det mest slående med One of a Kind er likevel det helt spesielle lydbildet. En rytmisk klang som fyller hele rommet. Noen ganger høres det ut som lyden fra en rusten pendel, andre ganger som en andpusten puls for dansen på scenen. Sakral sang og suggererende cello-spill bidrar også til den helt spesielle stemningen, som i visse partier får en nærmest hypnotiserende effekt over scenekanten. Den alltid tilstedeværende cellisten (Francis Gouton) befinner seg enten godt synlig i orkestergraven eller sittende oppe på selve scenen, nærmest som en dirigent for det hele.

One of a Kind

Non-stop

Arkitekt Atsushi Kitagawara står for scenografien, der blikket for geometriske former og renskårne linjer, skaper et nydelig scenebilde som minner litt om operahuset selv. Lysdesigner Michael Simon er også med på å skulpturere rommet. Fra å lage veier av lys på det mørklagte gulvet i det ene øyeblikket, til å bade scenebildet i en sober, stemningsskapende atmosfære i det neste. Her er hele produksjonsdesignet så gjennomført at det bare er å lene seg tilbake og nyte.

One of a Kind

At det kommer en helaftens ballett fra den tsjekkiske koreografens hånd er ikke hverdagskost. Som regel jobber Kylián i langt mindre skala med kortere enkeltverk. One of a Kind viser at han har null problemer med å holde på publikums fascinasjon tre hele akter igjennom, og lar oss heller ikke «slappe av» mellom aktene. I pausene forandrer scenearbeiderne på kulissene, mens hovedrolleinnehaveren improviserer og resten av kompaniet tøyer eller varmer opp. Som om koreografen ikke vil gi slipp på dialogen med oss. Resultatet er en helaften der du kjenner på Jiří Kyliáns unike evne til å berøre noen følelsesmessige dybder i deg. Og der du aldri lurer på når det blir pause.

Les mer om mer disse temaene:

Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er scenekunstanmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser