Anmeldelser

Tankevekkende dokumentar om storsvindleren Waleed fra Skien

Hva får en ung nordmann til å bløffe så bra at han blir en storsvindler? Dokumentaren Stol på meg prøver å sirkle inn kjernen i Waleed Ahmed.

Svindlere er godt stoff i fiksjonsfilm så vel som dokumentar. Tenk bare på historien om den unge bedrageren Frank i Catch Me if You Can, den falske stjernejournalisten Stephen Glass i Shattered Glass eller sjarlatanen Mel Weinberg i American Hustle.

Svindleren har frekkhetens nådegave, går høyt ut på banen med oppdiktede historier og blir grepet av sin egen suksess i å lure andre trill rundt. Men før eller siden får noen mistanke om at det er ugler i mosen – svindleren etterforskes, fakkes og straffes.

Ikke alltid fører avsløringen til innsikt og anger hos bløffmakeren. Slike filmhistorier kan få en til å mistenke at evnen til å lyve sitter dypt festet i svindlerens personlighet. Skulle lurendreieren ved neste korsvei finne på å si «stol på meg», er det kanskje ikke særlig klokt å gjøre nettopp det.

---

Film: Dokumentar

Stol på meg

Regi: Emil Trier

Med: Waleed Ahmed, Trond Giske, Fabian Stang, FBI, Innovasjon Norge, Ungt Entreprenørskap med flere

Norge 2021

1 time 36 minutter

Tillatt for alle

Filmweb

---

Norges Zuckerberg

Regissør Emil Triers dokumentar Stol på meg om Waleed Ahmed fra Skien følger det klassiske tragediemønsteret, hos Ibsen kalt «høyt å flyve, dypt å falle».

For ti år siden ble den 20 år gamle framstormende gründeren med pakistanske røtter utropt til Norges svar på Mark Zuckerberg. Ahmed i selskapet Grønt Norge fikk oppmerksomhet i diverse medier fordi han og en makker hevdet å ha funnet opp et solcelle-etui som kunne lade iPhone nærmest hvor det skulle være.

Waleed Ahmeed på Skaugum i 2011 med blant andre dronning Sonja, kronprinsparet, dronning Rania av Jordan, Gro Harlem Brundtland, Ted Turner med flere.

De fleste gikk på limpinnen – alle ble begeistret for den sjarmerende mannen med en egen evne til å få kontakt hos innflytelsesrike folk. Trier har neppe hatt det vanskelig med å finne arkivopptak, han kryssklipper mellom det ene tv-intervjuet etter det andre – næringsminister Trond Giske lot seg overbevise, kronprinsparet inviterte Waleed til middag på Skaugum, NTB foreviget sjarlatanen øverst i trappen, i flokken foran ham står dronning Sonja, dronning Rania av Jordan, Kofi Annan og Gro Harlem Brundtland.

Snart vanket det stipend og priser til Ahmed fra Innovasjon Norge, fra Fabian Stang og fra landets norsk-pakistanere. Man kan ikke se på fotografier av den smilende mannen som mottar en medalje at han inni seg vet at alt er en bløff.

Talegaver

Flere sier i dokumentaren at fyren er intelligent. Han står uredd foran en forsamling og snakker, som da han holdt foredrag for tusen tilhørere i regi av organisasjonen Ungt entreprenørskap. Noe han sa, var sant, noe var løgn.

Snart ble Waleed mentor for en annen ung entrepenør, svindlet til seg 600.000 dollar av dennes sveitsiske slektning og stakk av til USA for å leve i luksus der. I Los Angeles lurte Ahmed en amerikansk forretningsmann til å tro at han hadde rettighetene til å arrangere Justin Bieber-konserter i Skandinavia og fikk ham til å sponse seg med én million dollar.

Heldigvis fattet amerikaneren mistanke, koblet på FBI og nordmannen ble lurt i en felle. Ahmed ble arrestert, siktet og dømt til 11 års fengsel – en straff han vil ha sonet ferdig neste år.

Ahmed mottok en medalje fra norsk-pakistanere i Norge. Inni seg visste han at alt var en bløff.

Men hvorfor?

Emil Trier drar hovedlinjene i de skamløse bedrageriene, vil man ha detaljer, er det bare å lese artikler om Ahmed fra de siste årene. Det viktige er at regissøren gjennom et vell av kilder – samt telefonintervju med hovedpersonen i fengselet – lykkes i å sette sammen et puslespill av mulige motiver.

Mindreverdskompleks, er et forslag. Som norsk-pakistaner kan Waleed ha følt seg utenfor i ungdomsgjengen i hjembyen. Opposisjonslyst, er et annet. Han ville ikke oppfylle forventningene hjemmefra om å bli lege eller ingeniør som brødrene sine – jeg var helt uinteressert i skolen, sier han selv. Et tredje motiv var å komme på tv og bli rikest i verden, slippe unna janteloven i Norge, la være å etablere seg med hus, kone og barn som andre jevnaldrende. En FBI-etterforsker bemerker at Ahmed gikk i de fineste merkeklær fra Louis Vuitton og Prada. Jeg ville leve livet, uttaler han på telefon til regissøren.

Angrer han?

Men Waleed forregnet seg i troen på at han alltid kunne bløffe seg ut av situasjonen. Jeg røper ikke hvilken utrolig historie han serverer brødrene sine når de besøker ham i fengselet – svindlerens problem er at han har løyet så mange ganger at vi lurer på hvorfor vi nå skal stole på ham.

Da regissør Billy Ray i 2004 skulle lage filmen Shattered Glass om den løgnaktige reporteren Stephen Glass’ undergang, nektet hovedpersonen å bidra. Men etter å ha sett den ferdige filmen skal svindleren ha uttalt: «Det var veldig smertefullt. Det var som å være på en guidet ekskursjon blant de øyeblikkene i livet jeg skammer meg mest over.»

Hva angrer du mest på? er et viktig spørsmål som Trier nå stiller til Waleed Ahmed. Han svarer at han angrer på at han levde et falskt liv ved hjelp av andres penger.

Måtte han mene det, tenker jeg som kinogjenger. Neste vår kommer den ferdigsonede bedrageren hjem til Norge og skal holde foredrag – da får vi sikkert høre hva han har lært.

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser