Verdensberømte klassikere og kritikerroste bestselgere. Helst skal man ha litt av begge. Men ingenting pirrer lesehesten som å få en sytti år gammel roman mellom hendene og tenke «Du store, hvorfor har jeg ikke hørt om dette før?» Litterær skattejakt på antikvariat og bibliotek blir gradvis erstattet av dypdykk på nettet. Underlige sammenhenger kan følges så langt nysgjerrigheten og lommeboka bærer, men det er ikke alltid gull, det som glitrer på Amazon. Ofte blar man fremover i sitt siste funn for å se hvor mange sider som er igjen, og rettferdiggjør kjøpet med at boka var «interessant». Samtidig aner man hvorfor den var utgått fra forlaget.
I en ny serie med skjønnlitterære bøker som av ymse grunner ikke tidligere har blitt oversatt til norsk, presenterer Cappelen Damm perler som allerede har fått en grundig kvalitetssjekk. Serien har alt vært innom 30-tallets Harlem og Budapest. Nå er turen kommet til en russisk-ossetisk eksilforfatter fra Paris, og den metafysiske thrilleren Gjenferdet av Alexander Wolf fra 1947.
---
Bok: Roman
Gajto Gazdanov
Gjenferdet av Alexander Wolf
Bok nummer tre i serien «Oversette mesterverk».
176 sider
Cappelen Damm 2021
---
Mystisk sammentreff
Handlingen griper fra første side: Steppene sør i Russland under borgerkrigen. Sola står høyt og lufta drønner av hete. Fortelleren begår, nesten på tross av seg selv, et drap under det han kaller ekstraordinære omstendigheter. Han angrer, men flykter landet og ender opp i Paris. Her kommer han tilfeldigvis over en novellesamling som beskriver et drap nøyaktig som det han selv har utført, men sett fra offerets synsvinkel. Og hvor morderen åpenbart er – ham selv.
Forfatteren er Gajto Gazdanov (1903-1971), og hans eget liv stod nesten ikke tilbake for romanfigurens.
Soldat på Krim
Som syttenåring kjempet Gazdanov, som vokste opp i Sibir og Ukraina, for de hvite under den russiske borgerkrigen. Denne kaotiske og voldelige perioden i landets historie endte som vi vet med at de røde tok makta og opprettet det vi i dag kaller det tidligere Sovjetunionen. Fra sin etterhvert håpløse posisjon som soldat på Krimhalvøya flyktet Gazdanov over Svartehavet til Konstantinopel. I likhet med sin plagede romanhelt nådde han Paris i 1923. Her skulle han også begraves nesten femti år senere.
[ Gjennom drømmens omskiftelige perspektiv klarer Olga Tokarczuk å favne Schleisens historie ]
Livet i et fremmed land var ikke enkelt. Gazdanov levde en periode som uteligger under bruer i lysenes by, en skjebne han delte med en annen glemt forfatterjuvel fra samme tid, østerrikeren Joseph Roth (Legenden om den hellige drankeren). Etter hvert fikk han allikevel arbeid som drosjesjåfør, et lest han ble ved i flere tiår.
Legender i eksil
Gazdanov var del av et løst eksilmiljø som i dag fremstår som rene kartoteket over russisk litteraturhistorie. Nina Berberova har i sin fascinerende selvbiografi beskrevet et Paris hvor legendariske skikkelser som Vladimir Nabokov, Boris Pasternak, Andrej Belyj og Marina Tsvetajeva kommer og går med den største selvfølgelighet. Blant dem var altså også Gazdanov, som sammen med Nabokov ble fremhevet som den mest lovende av russiske eksilforfattere på denne tiden.
Gazdanov var del av et løst eksilmiljø som i dag fremstår som rene kartoteket over russisk litteraturhistorie.
— Ivar Dale
Under andre verdenskrig gjemte diktersjåføren og hans kone jøder hjemme i leiligheten. Gazdanov ble med i den franske motstandsbevegelsen, i en partisandivisjon opprettet av rømte sovjetiske krigsfanger. For innsatsen i la Resistance ble ekteparet belønnet med fransk statsborgerskap etter krigen. Samme år som Stalin døde fikk Gazdanov sitt eget radioprogram om russisk litteratur på Radio Free Europe, og arbeidet også i lengre perioder som nyhetsredaktør i München mens han skrev noveller og romaner med ikke ubetydelig suksess.
Russisk og fransk
Selve navnet Gajto Gazdanov vil lokalkjente straks se at tilhører en av Russlands mange etniske minoriteter. Han ble født i St. Petersburg, men faren var osseter. Språket ligner persisk, og skrives oppsiktsvekkende nok med kyrillisk kombinert med vår hjemlige norske «Æ». Gazdanovs navn på farsmålet skrives Гæздæнты. Som mange forfattere med minoritetsbakgrunn under sovjettiden skrev og snakket han allikevel helst russisk, i tillegg til fransk, et språk som også fargesetter bøkene hans.
[ Nesten vellykket eksperiment om den døende Francis Bacon ]
Omstendighetene rundt mordet i sentrum av Gjenferdet av Alexander Wolf, den voldsomme varmen, følelsen av uvirkelighet og de eksistensielle spørsmål hovedpersonene deretter baler med, kan minne om et annet mord, i en langt mer kjent roman. Albert Camus’ Den fremmede utkom bare et par år tidligere og var en umiddelbar suksess i Paris. Gazdanov må ganske sikkert ha hørt om den. Kanskje bare en tilfeldighet, og hvis ikke – en kuriøs bonus. Det russiske eksilmiljøet i Paris sugde til seg inntrykk fra verden rundt seg og skapte litteratur som var europeisk, så vel som russisk.
The real deal
Når man leser Gazdanovs bøker i dag har de en litt uhåndgripelig kvalitet, en atmosfære av romantikk og høyt eventyr fra en svunnen og uskyldsren tid. Flere moderne historiefortellere har forsøkt å gjenskape denne stemningen, som Amor Towles i En gentleman i Moskva eller William Boyd i Any Human Heart. Forskjellen er selvsagt at Gazdanov er the real deal. I senere år har engelske Pushkin Press stått for nyutgivelse av en rekke av hans verker. I oktober kommer en «ny» Gazdanov i hyllene, etter sigende en av hans beste.
Gazdanovs bøker har en litt uhåndgripelig kvalitet, en atmosfære av romantikk og høyt eventyr fra en svunnen og uskyldsren tid.
— Ivar Dale
Dagfinn Foldøy er et kjent navn blant russofile. Han har tidligere oversatt russiske Sorokin, ukrainske Zjadan og nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj fra Belarus, med mer. I hans kompetente hender ikles Gazdanov en flott norsk språkdrakt. Et interessant etterord av redaktør og russlandskjenner Bernhard L. Mohr løfter også boka som utgivelse.
[ Metamorforsen står sentralt i klassikeren Kvinner uten menn ]
Visse historiefortellere, både klassiske og moderne, har oppnådd så stor anerkjennelse at man ikke kan unngå å ha støtt på dem. Men veien fra Charles Dickens til Elena Ferrante er strødd med utallige oversette perler, og noen av dem tåler dagens lys meget godt, ikke minst på nye språk.
Ivar Dale er senior fagrådgiver i Den norske Helsingforskomité