First Cow er en sjeldent ambisiøs westernfilm

To menn på siden av samfunnet stjeler melk for å selge kaker, og plasserer seg dermed i en rik, men utrydningstruet filmtradisjon.

Hovedpersonen – eller snarere helten – i en klassisk westernfilm befinner seg i en interessant mellomposisjon: Han – det er alltid en han – kjemper for sivilisasjonens idealer, men med barbariets virkemidler. Han er ubyråkratisk hard mot de harde, fordi han nok ikke er helt myk selv.

En slik helt, enten han er cowboy, sheriff eller dusørjeger, er aldri noen spissborger, han vil aldri føle seg fullkomment hjemme i et gjennomkultivert samfunn.

---

Drama

First Cow

Regissør: Kelly Reichardt

Med: John Magaro, Orion Lee, Toby Jone

Kinopremiere 14. mai.

---

Fra folkelig til elite

Kanskje det var derfor den tidligere så utbredte kategorien falt i popularitet fra midten av forrige århundre? Fra 1960-tallet og utover fikk westernfilmene et selvbevisst preg, de hang seg på populære kunstretninger og politiske strømninger – og publikum svant hen.

Clint Eastwoods menneskelig orienterte Nådeløse menn (1992) fikk status som filmen som gravla sjangeren, en teori det er lett å bifalle. Når det lages westernfilm i våre dager, er det gjerne som en lek med formatet, stort sett for et kresent publikum. En finner en parallell i jazz – en musikkform som gikk fra massefenomen til nisje for de høyest utdannede i løpet av halvannen generasjon.

Til tross for gode kritikker og høy status hos kritikere og cineaster, er ikke The Revenant, Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford, Sisters Brothers eller The Ballad of Buster Scruggs titler egnet til å skape merkevarer i dag.

Begravet fortid

At First Cow ikke setter seg fore å tekke et Marvel- og Star Wars-orientert publikum, blir klart allerede før første bilde: formatet er – helt bokstavelig talt – smalt og det kommer frem at det er kvalitetsfilm-strømmetjenesten Mubi som står for finansieringen.

Åpningsscenen gir det som skal komme både realisme og ramme: Et tankskip bruker god tid å passere en turgåer. Når hun finner to skjeletter i jorden, tas vi til pelsjegerliv på det tidlig 1800-tallet.

[ Kan man kalle en lovbryter for et monster, spør Netflix ]

Tyvmelking

Otis Figowitz – en mann av nobel og poetisk støpning – fungerer som kokk og matauk-ansvarlig for en vulgær og snøvlete gjeng pelsjegere i Sambandsstatenes nordøstlige utmark. Han utvikler et vennskap med rømlingen King-Lu, og det viser seg at begge er mer kosmopolitiske og ambisiøse enn det lille samfunnet de tilhører.

En drøm om å starte et etablissement i San Fransisco skal finansieres på ulovlig vis: de skal selge kaker laget av stjålet melk. Stedets rikeste og mektigste mann har nemlig gått til anskaffelse av en ku, et oppsiktsvekkende søtt vesen våre helter tyv-melker hver natt.

Vennskap

Denne snarveien til drømmen utgjør hele plottet i filmen. Men regissør Kelly Reichardt og hennes faste manusforfatter John Raymond makter å fylle dette premisset med et rikt utvalg stemninger og problemstillinger.

58-årige Reichardt, som spillefilmdebuterte i 1994, har omtalt historiene sine som «glimt av folk som passerer forbi». Person- og miljøportrettene i First Cow er både utfyllende og av høy kunstnerisk verdi. Menneskene fremstår som ekte, naturen skildres nesten malerisk. I tillegg kommer betraktninger om kameratskap og identitet.

Filmen innledes med William Blake-sitat som antyder at vennskap er menneskets egentlige hjem. Og i et mobilt samfunn der alle er på evig søken etter noe bedre, får man ikke noe bedre hjem enn å bli anerkjent og satt pris på.

[ Henriette Steenstrup har skapt en av Norges beste komiserier ]

Middelvei-moral

Reichardt stiller samtidig spørsmålet: Er det amerikanske samfunnet bygget på uærlig grunn? Er ulovlig tilegnede varer som foredles og selges på markedet den egentlige drivkraften i den amerikanske økonomien?

Siden First Cow kan karakteriseres som en western, kan den også leses som en diskusjon om kultur og natur. Det anes en moral om å finne en middelvei, at den ideelle posisjonen er et sted mellom snøftende pelsjegere og påtatt snobbete kommisjonærer. At tyveri ikke lønner seg skal dessuten bli tydelig.

Med skjelettene og tankskipet i åpningsscenen knytter Reichardt disse gamle forestillingene til vår egen tid og gjør slik sett First Cow til noe større og mer relaterbart enn et western-eventyr.