Anmeldelser

Klarsynt bruk av antikke myter for å forstå vår digitale tid

Lena Lindgren skriver klokt om vår digitale virkelighet, men er en smule for opptatt av egen analyse.

Det finnes mange bøker om hvor ødeleggende polarisering og digitale medier er, både for seg selv og sammen, men dette er blant de mest originale jeg har lest om vår tids utfordringer på området.

Det er flere grunner til dét.

Klistremerker på virkeligheten

Det første, skrivetekniske får jeg vel nesten kalle det, er hvordan Lena Lindgren er en mester i å stemme teksten etter seg selv. Det hele forankres i en bekymring og troverdig undring over hvor vi befinner oss i verden per i dag – med vekt på det digitale – som er vanskeligere å få til uten å bli pompøs teknologihater, enn man skulle tro.

---

Ekko

Bok: Essay

Lena Lindgren

Ekko - et essay om algoritmer og begjær

208 sider

Gyldendal, 2021

---

Å forankre tenkning i den som skriver handler ikke bare om å «gi teksten en personlig stemme», men om å rotfeste tanken i kropp og eksistensfornemmelse. Både som fagperson, som journalist, og som menneske har hun opplevd en «virkelighetsutglidning», forteller hun, hvor nyhetene ikke bidro til å forankre virkelighetsfornemmelsen, men snarere førte til en slags fremmedgjøring.

«Verdensnyhetene føltes som klistremerker på virkeligheten. De satt ikke fast.».

Original analyse

Det andre som virkelig får denne boka til å stå ut i mengden av bøker som tar for seg lignende tema, er hennes klarsynte bruk av antikke tekster og myter for å forstå samtiden. Hun oppfinner rett og slett et nytt diagnostiseringsapparat når hun trekker frem nymfen Ekko, fremfor Narcissus, når vår digitale samtid skal begripes. Den selvbeskuende holdningen utallige blogger, virkelighetsserier, smart-duppeditter og sosiale medier fører til, er det skrevet mye om, men hvordan vi kopierer hverandres begjær i det digitale har vært mindre berørt. Lindgren lener seg sterkt på den franske antropologen og filosofen Rene Girards begrep om «mimetisk begjær» når hun fordyper seg i dette, og kommer frem til at mennesker langt på vei er som Narkissos’ følgesvenn Ekko: vi gjentar det som blir sagt, vist og gjort.

Den klarsynte bruken av antikke tekster og myter for å forstå samtiden får boka til å stå ut i mengden.

—  Kjetil Røed

«Narcissus blir bare seg selv. Ekko blir bare de andre. Narcissus blir «noen». Ekko blir «ingen». En lukket sirkel. En tvangsmessig gjentagelse.»

De andre blir rivaler

I en slik verden forelsker vi oss ikke bare i vårt eget speilbilde, men streber etter det andre har og hvordan andre er. Ved å etterligne andre – ønske det andre er og har – blir de våre rivaler. Dette fører til kamp og – som er så velkjent fra vår tid – polarisering. Hun har blant annet interessante tanker om såkalt identitspolitiske kamper og metoo, som er hakket bedre tenkt enn det meste jeg har sett om disse «trendene».

«Mennesker som ikke er rasister i noen meningsfull betydning av ordet, kjølhales for den historiske og grusomme uretten som er begått mot minoriteter. I Ekkos epoke skjer det hele tiden, at enkeltmennesker gjøres til surrogatofre for komplekse, systemiske diskrimineringsproblemer.»

Mangler motforestillinger

Lindgren skriver klokt om mange aspekter av det digitale, ikke minst om hvordan oppmerksomhet har blitt den fremste varen på markedet. Alt handler om å kuppe den, tjene penger på den, eie den. Influenseren blir en slags hybridfigur som materialiserer disse relasjonene. «Influenseren jobber i oppmerksomhetsøkonomiens frontlinje og er en reklame av kjøtt og blod.» Gjengen som styrer våre liv gjennom sine digitale oppfinnelser – Google, Facebook, og så videre – beskriver hun som «eksistensielle kuratorer».

Det er et element av selvforelskelse og ekko i Lindgrens egen bok også.

—  Kjetil Røed

Hun sporer også opp en del sammenhenger som grenser mot – hun sier det selv – det konspirasjonsteoretiske. Peter Thiel, en særs intelligent gründer i Silicon Valley og elev av Girard, blir en slags Faust-figur i kulissene og forbinder mange tråder i analysen. Kombinert med det mimetiske begjæret og Ekko trenger hun virkelig dypt inn i vår tids dilemmaer, med et begrepsapparat og en orientering som er original og personlig.

Mangler motforestillinger

Men dette er også bokas akilleshæl, om jeg selv skulle benytte meg av en mytisk figur fra antikken for å være kritisk. For hun forfølger sine ledetråder så langt at hun mister av syne hvordan dette kan betraktes annerledes. Dermed er det et element av selvforelskelse og ekko i hennes egen bok også – motforestillingene eller kritikken av egen posisjon ser vi ikke mye til.

Men for all del: dette er strålende tenkt og førsteklasses essayistikk.

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser