TV-anmeldelse: En mesterlig historieleksjon om ofre for folkemord og slaveri

Svenske Sven Lindquists Utrota varenda jävel (1992) var en reiseskildring gjennom Sahara og en utforskning av rasismens og imperialismens idéhistorie. Holocaust representerte ikke noe nytt, argumenterte han. Utryddelsesleirene var kun et industrielt uttrykk for nedarvede ideer om raseoverlegenhet. Tyskernes folkemord var en forlengelse av den etniske rensningen eldre europeiske stater hadde bedrevet i koloniene i århundrer.

Tittelen hadde litterært forelegg: «Exterminate all the brutes», uttrykte elfenbenshandleren Kurtz dypt inne i Kongo. Ved hjelp av teknologi og dramatiske talenter har han oppnevnt seg selv til en slags halvgud for den svarte urbefolkningen. Kurtz er den viktigste rollefiguren i Joseph Conrads roman Mørkets hjerte (1899) og er en legering av historiske slavehandlere og oppdagere som Henry Morton Stanley.

---

Dokumentarserie

Exterminate All the Brutes

HBO Nordic-serie i fire deler

Serieskaper: Raoul Peck

Produsert i USA

---

[ «Frontkjemperne» gir et selektivt utvalg fra et etisk vepsebol ]

Essayistisk

Gjennom fire episoder spinner filmskaperen Raoul Peck videre på Lindquists tanker. HBO-serien som nettopp heter Exterminate All the Brutes tar oss gjennom undertrykking og imperialisme gjennom flere hundre år og viser oss at ideer om hvit overlegenhet har et sterkt rotfeste. Det er vinnerne som forteller historien, blir det sagt. Denne fire timer lange historieleksjonen er fortalt med utgangspunkt i de undertrykte og forfulgte, ofrene for folkemord og slaveri.

Peck er født på Haiti og da han var åtte, flyktet familien fra regimet til diktatoren Francois «Papa Doc» Duvalier og fikk FN-jobber i den kongolesiske hovedstaden Leopoldville, i dag kjent som Kinshasa. Etter utdanning i USA, Frankrike og Tyskland, vendte han tilbake til Haiti hvor han fikk en karriere som filmskaper – i en tid fungerte han også som landets kulturminister. Det internasjonale gjennombruddet kom i 2017, med I Am Not Your Negro, et essayistisk portrett av forfatteren og borgerrettsaktivisten James Baldwin. Kinodokumentaren tok for seg strukturell og uformell amerikansk rasisme og viste at kampen for borgerrettigheter er langt fra over.

[ Sufjan Stevens sørger over faren i fem album ]

Global og historisk

Exterminate All the Brutes har en enda større brennvidde: den globale eurosentrismen og rasismen begynte med korstogene, hevder Peck. For første gang benyttet Vesten seg systematisk av ideer om overlegenhet, tanker som ble ytterligere institusjonaliserte under kolonialismen og slavehandelen. Når dagens fascistiske ledere vies plass, er det for å vise at de ikke representerer noe nytt. Serien er noe langt mer ambisiøst enn en kritikk av Donald Trump og hans følgere, Peck går til rette med lang rekke amerikanske presidenter. Behandlingen av den syvende i rekken - forretningsmannen og indianerutrydderen Andrew Jackson, som både eide og handlet med slaver – viser at Amerika ikke var så «great» i gamle dager heller. Jackson kjøpte sin første slave, en ti år eldre kvinne, tidlig i tjueårene.

Med Exterminate All the Brutes har Raoul Peck gitt oss et overveldende, rystende, personlig og svært vellaget utgangspunkt

—  Einar Aarvig

Uhyggelig utstrekning

Presentasjonen – flyktig og personlig – har blitt kalt impresjonistisk. Peck veksler effektivt mellom forseggjorte dramatiseringer, arkivklipp, snutter fra gamle filmer (inkludert hans egne), infografikk, levendegjort kunst fra 1500-tallet, poetisk animasjon og opptak gjort av familien under oppveksten. Fortellerstemmen er hans egen og han supplerer stadig historieleksjonen med detaljer fra eget liv, som da han mistet kristentroen etter å ha blitt pisket av rektoren på barneskolen, en prest.

Refleksjonene er kloke og poetiske – her er formuleringer om mareritt som er så dypt begravet i vår bevissthet at vi ikke kjenner det igjen når vi ser det. Her er sammenligninger mellom hvite menneskers privilegier og fengsler som gjør de innsatte sinte og redde.

Like ofte makter Peck å ryste uten bruk av ord, som når en lang sekvens filmet fra drone over Auschwitz viser den uhyggelige utstrekningen til konsentrasjonsleiren.

I dramatiseringene av kolonialisme, indianerutryddelser og slaveri gestalter hollywoodstjernen Josh Hartnett en slags evig hvit undertrykker. Den formulerte rasismen og utøvelsen av den gir muligens ikke et presist historisk bilde av enkeltsituasjoner, men viser hvordan tankegodset arter seg i praksis.

[ Knutby-dokumentaren glemmer aldri at den handler om menneskelige tragedie ]

Underfortalt

Peck peker på fascinerende underfortalte deler av historien: De 65.000 franske soldatene som mislyktes i å gjeninnføre slaveriet på Haiti. Nederlaget førte til at Napoleon måtte selge Louisiana til USA som dermed doblet sin størrelse.

Eller de britiske kalvinistene som flyktet fra Nord-Irland til USA etter systematiske drap og skalperinger av irer. I sitt nye hjemland ledet de troppene som utryddet bosetninger for den opprinnelige befolkningen. De ble brukt som slaveoppassere og var ivrige sørstatssoldater.

Slaget ved Omdurman i Sudan i 1898, skildres også via tidsvitner som en ung og nøktern Winston Churchill og en mer blodtørstig Baden Powell. 12.000 sudanesere og 48 briter mistet livet.

[ Krigshistorikere angriper ny NRK-serie: – De har åpenbart ikke peiling på nazismen ]

Mot til å forstå

Selve måten å vinkle verdenshistorien på er imidlertid ikke ny. Tankene går ofte til Jens Bjørneboes romantrilogi Bestialitetens historie, særlig den avsluttende Stillheten som spesifikt omhandler kolonihistorie. Og Pecks montasjer av bombing, tortur og henrettelser forteller oss bare ting vi kjenner fra før.

Men, siterer filmskaperen Sven Lindquist: Vi må ha mot til å forstå det, anerkjenne marerittet som ligger begravet i oss. Med Exterminate All the Brutes har Raoul Peck gitt oss et overveldende, rystende, personlig og svært vellaget utgangspunkt.