Denne filmserien byr på årets vakreste tv-øyeblikk

I juni 1944 fikk det tyske passasjerskipet MS Monte Rosa alvorlige skader etter å ha blitt minelagt og delvis sprengt av Max Manus i Oslo havn. Åtte år senere skulle skipet - som ble rekvirert av Storbritannia og omdøpt Empire Windrush – få en viktig rolle i den britiske gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig.

Dagen før Sankthansaften 1948 la hun til kai ved Themsens munning med 800 passasjerer fra Jamaica, Trinidad og andre karibiske øyer om bord. I dag regnes øyeblikket der de gikk i land som begynnelsen på moderne multikulturalisme i Storbritannia – og denne første bølgen med vestindiske immigranter går fremdeles under betegnelsen The Windrush Generation.

Den BBC-produserte antologiserien Small Axe avlegger den afrikansk-karibiske London-diasporaen besøk på ulike tidspunkt fra 1968 til midten av 1980-tallet. I fem adskilte filmer stifter vi bekjentskap med representanter for dette miljøet som i dag teller om lag 600.000 mennesker – noen av dem er basert på ekte personer.

---

Femfilms antologiserie

Small Axe

BBC-serie sendt på NRK

Filmskaper: Steve McQueen

Produsert i England

---

[ Serien «Delete Me» viser barna til Exit-generasjonen på nyskapende vis ]

Smerte

Serieskaper Steve McQueen er født i London i 1969, med foreldre fra Grenada og Trinidad og ble adlet for sin innsats i 2019. Etter en karriere som videokunstner, fikk han internasjonal oppmerksomhet og pris i Cannes med spillefilmdebuten The Hunger (2009), basert på den sanne historien om sultestreikende IRA-fanger. Oppfølgeren Shame (2011) var et ubehagelig nærbilde av sexavhengighet, mens det virkelige gjennombruddet kom med 12 Years A Slave i 2013. Den biografiske historien om Solomon Northup som ble kidnappet og solgt som slave i 1841 vant Oscar for beste film – det var første gang prisen gikk til en svart regissør.

Felles for alle McQueens filmer er skildringen av smerte, de er nøkternt vellagede og sterke fortellinger som gjør dypt inntrykk og som de fleste kun ser en gang. De fem separate kapitlene i Small Axe varierer i lengde, sjanger og vinklinger – de handler om kultur, diskriminering og rasisme, men ikke om lidelse i like høy grad som i kinofilmene. Education er svakt selvbiografisk, og skildrer dobbeltdiskrimineringen av en dyslektisk tolvåring. Alex Wheatle tar for seg fengslingen av forfatteren ved samme navn etter opptøyene i London-bydelen Brixton i 1981.

[ Med serien Norsk-ish vil hun skape det hun selv har savnet på tv-skjermen ]

Åpenlys rasisme

Red White and Blue var åpningsfilm under New York Film Festival i fjor og har Star Wars-stjernen John Boyega i hovedrollen som Leroy Logan – en forsker som gikk inn i politiet etter at faren ble overfalt og mishandlet av to konstabler. Logan ønsket å endre den institusjonelle rasismen i London-politiet – en kamp han langt på vei lyktes med.

McQueens gjengivelse av omstendighetene dveler ikke for mye ved hovedpersonens barndom og rommer både realistisk-nervepirrende spenningssekvenser og en åpenlys rasisme som er sjelden å se i dag. Boyega er utmerket som Logan, og formspråket er kyndig og sikkert, men sjelden bemerkelsesverdig.

Mesterlig

Det er det derimot i mesterlige Mangrove, der gjester og ansatte ved en karibisk Notting Hill-restaurant stadig blir trakassert av politiet. Handlingen – basert på virkelige personer og hendelser – foregår mellom 1968 og 1971, og McQueens virkemidler er inspirert av britisk film fra samme periode. Den blekgrå fargepaletten bidrar dessuten til å understreke fremmedarbeidernes fremmedgjorthet. En egentlig nokså rettvinklet historie om diskriminering, vold og påfølgende rettssak, er takket være McQueens regi blitt til filmfortelling av ypperste klasse – han skaper personer som lever og puster, troverdige situasjoner og musikalsk-presis dialog. Med velporsjonert og kledelig minimalisme evner Mangrove å fascinere seeren uavbrutt gjennom to lavintense timer.

[ Tv-serien Clarice byr på lite annet enn drap ]

Gyllent lys

Der de fire andre filmene i serien legger sin hovedvekt på den karibiske befolkningens møter med det britiske storsamfunnet, konsentrerer Lovers Rock seg om deres egen kultur. Vi blir tatt med på fest! Et alminnelig edvardiansk hus blir gjort om til festlokale med inngangspenger og vi følger forberedelser og matlaging (geitecurry) og deretter en oppstemt tilstelning med mer dans og musikk enn handling, selv om enkelte tildragelser på dansegulvet får dramatiske konsekvenser.

Før en romanse tidlig på morgenen, er rollefigurene badet i gyllent lys, intenst fordypet i jamaikansk musikk som dub, ska og naturligvis reggae – og den roligere avleggeren lovers rock. Det sier mye om McQueens selvtillit som regissør når Janet Kays singelplate Silly Games bråstoppes av DJ-en og de dansende tar over syngingen – flerstemt i flere minutter. 2021s vakreste levende bilder-øyeblikk foregår altså i en form som både er tv og film.

Slik blir Small Axe noe langt større enn bare en beretning om annerledeshet, rasisme og undertrykking: Det løsrevne antologiformatet er en utmerket måte å fortelle om folk og kultur på - kanskje Steve McQueens serie kan inspirere til en tilsvarende serie her i Norge, for eksempel om pakistanske innvandrere? Noter dere ønsket, NRK!

[ Klager inn NRKs musikkprofil til Kringkastingsrådet ]