Tv-serien Clarice byr på lite annet enn drap
Seriemorderserien Clarice er fascinerende gammeldags, blottet for psykologi og bevisst distanse.
Viaplay-serien «Clarice» byr på lite annet enn enn drap og etterforskning som florlett underholdning, skriver anmelder Einar Aarvig.
Brooke Palmer
Nattsvermeren (1991) satte flere standarder for et tiår med seriemord på film:
En lystmorder arbeider ut fra en bestemt metode og bare de klokeste og mest utradisjonelle håndhevere av loven kan forstå mønsteret og dermed få has på ham – det er alltid en mann. Den effektive, psykologisk baserte etterforskningen har sin pris, detektiven må foreta et smertefullt dykk i sitt eget sinn og sine egne livserfaringer. Som hos Agatha Christie er drapsmannen intelligent, handlekraftig og forfengelig – han har et ønske om å briljere med sine «perfekte mord». Men når etterforskerens suverene moral seirer over indre demoner, kommer morderen i ubalanse og faller for eget hovmod.
Vindpust fra 1997
Bestill abonnement her
KJØP
