John Tavener skriver inn i en etterklang av det sakramentale livet
Skulle jeg lengte etter musikk fra en «annen» verden, men som likevel er av «denne», går jeg til den engelske komponisten John Tavener.
SAKRALT: John Tavener skriver musikken sin inn i etterklang av liturgien og det sakramentale livet. I denne innspillingen trenger ånden større spillerom.
Pressefoto
En lang mann, som bærer den gresk-ortodokse troen i store og små tonemasser, han representerer et søk som vi alle er del av, et ønske om å finne det som ikke lar seg veksle i penger, enn si veies på vekt. En må ha tillit til at musikken åpner seg. For ikke å si deg.
Lengter
Jeg har lite, enn si dårlig forhold til sekkeposter – det å sette musikk i bås. Det er klart vi må ha orden på ting, men det kan stenge. John Tavener nevnes blant dem som har fått merket «spirituell minimalist» klistret i pannen – han er fremtredende, slik Arvo Pärt også er det. Andre er Henryk Górecki og georgieren Giya Kancheli. De forholder seg gjerne til den ortodokse kirken og dens tekster – oppslutningen om dem betyr at de kan «forklare» tiden vi lever i og følelsene våre på en måte som ingen andre gjør. Vi lengter etter transcendens, og erfarer ordets sannhet i denne musikken.
Bestill abonnement her
KJØP
