Hvis Augustin var klovn

«Jeg vil gjerne vise min tro på Gud», forteller Casper Christensen.

Hans avsluttende beskjed til biografiforfatteren, er at han nå skal døpes. I 344 sider har vi fulgt den hedonistiske, utsvevende reisen til en dansk riksdrittsekk over flere tiår, til en overraskende dåp i siste kapittel. Nylig fylte han 50 år. Da er det på tide med en oppsummering.

En annerledes biografi

Casper er, på godt og vondt, noe mer enn en ordinær biografi. Det er en serie fascinerende samtaler med personene som har befunnet seg i nær omkrets, der Casper Christensen har kjempet sin vei til suksess som skuespiller og komiker. Boka er dypt ærlig. Med en biografi, kan man fint velge å få skrevet noe som plasserer både forfatter og hovedperson i godt lys, men her ligger sårbarheten klart for dagen. Men Casper er samtidig en innføring i hvordan det er å skrive en biografi.

Dette grepet fungerer best for dem som er oppriktig interesserte i både Casper Christensen og forfatter Martin Kongstad. Boka inneholder mye av sistnevnte i monitor, hvor Kongstad utbroderer egne tanker, bekymringer for boka, og kulturelle referanser, tidvis bare løst assosiert til Christensen selv. Måltider dokumenteres omstendelig. Det fungerer tidvis godt for å bryte opp dialoger, men bare de spesielt interesserte kan beholde motivasjonen for å lese i detalj om hver «makrobiotiske bowle», «gingershot» eller «porrecreme på soyamelk».

---

Biografi

Casper

Av Casper Christensen og Martin Kongstad

Politikens forlag (Danmark) 2020, 344 sider

---

Den globale suksesshistorien

For de nordmenn som kjenner til Casper Christensen, er det sannsynligvis fra den populære serien Klovn. Med 70 serie-episoder og tre spillefilmer, solgt til et stort antall land, er Klovn en av de største eksportvarene dansk underholdning har å skilte med, som har ledet til samtaler om samarbeid med både Robbie Williams, Sacha Baron Cohen og Robert Downey Jr. Ja, også Morten Ramm da.

For mange dansker, er han en del av oppveksten, og den kanskje mest innflytelsesrike personen i dansk underholdning i nyere tid. Allerede på tidlig 90-tall, var Christensen pådriver blant en ung, energisk gjeng på scenen i en barkjeller. Bevæpnet med oversettelser av vitsene fra amerikanske VHS-er med Eddie Murphy og Steve Martin, sikret de standup-sjangerens inntog av dansk jord.

Brune puber ble avløst med DR1 og ungdomsprogram, før han inntok selve fredagsunderholdningen, som kapret millioner av danske seere i beste sendetid. Nye publikumsfavoritter med løssluppet harselas i sentrum, på både TV og radio, spikret Christiensens status i historiebøkene.

Oppskriften var alltid den samme: Presse grensene for etablerte normer, og utnytte latterpotensialet i det sjokkerende. Allerede i niende klasse laget han en revy så ondskapsfull at flere barn endte opp i gråt, og premierte ham med en invitasjon rett på lærerværelset. Men den lett sadistiske humoren, på bekostning av andre, hadde sett dagens lys. Det som var vulgært og barnslig for noen, var herlig og forløsende for andre.

På samme tid beskrives Christensen av alle som en enorm arbeidskapasitet, med en unik ensporethet og evne for å få ting til å skje. Et gravitasjonssenter som talentfulle mennesker ble trukket mot.

[ – For meg er Jesus veiviser og storebror, sier Casper Christensen ]

Etterlot seg mange sår

På hjemmebane var det turbulent. Hyppige utroskap satte punktum for første kjendisforhold, barn ble født og forsømt, Se & Hør fylte spaltene av nye forhold, og flatfyll og one-night-stands fylte helgene.

Boka er krydret med flere ville historier, som fint kunne utgjort episoder av TV-serien Exit, fra mørke byturer som ender i samleie med en mulig psykisk utviklingshemmet kvinne, til en utagerende guttetur til New York, anført av kokain og psykedeliske stoffer.

Til slutt sitter han som en middelaldrende gubbe, uten flere mål å oppnå, men som menger seg med yngre, sniffer kokain, drikker, og teller timene på jobb til festen kan fortsette. Noe måtte snu.

Er omvendelsen troverdig?

Når Casper Christensen oppdager at det hele har gått for langt, velger han å ta grep, med terapi og prioritering av familie over arbeid. Biografiens gjennomgående narrativ, fra suksess gjennom håpløshet til nyskapning, forutsetter at vi kan tro Christensens omvendelse. Boka er ment å inspirere andre, får vi vite. Men er det troverdig?

Enkelte ting tyder på det. Et av bokas mest rørende øyeblikk, er når han for første gang på 25 år setter seg ned med Lotte Larzen, kvinnen fra første forhold, og ydmykt beklager all den smerten hans yngre jeg påførte henne.

«Kåtheten er en syk ting, som forvansker alt», kan Casper fortelle. «Noe av det mest fantastiske med å bli eldre, er at den forsvinner litt, og man kan tenke noenlunde klart.»

Personen som noen år tidligere dyrket materialisme, og så religiøse som dumme eller hjernevaskede, har også blitt moden. Nå er han «oppslukt av Gud», og vil markere sin forvandling med en dåp.

[ Samtidskunstmiljøet og et kynisk PR-byrå får smake Ruben Östlunds satiriske pisk i The Square ]

Finner Gud i mystikken

Hva Christensens nye kristne tro består av, er vanskelig å si. I boka møter vi to troende personer han har knyttet seg til. Deres tro virker imidlertid å være av det moderne og narsissistiske slaget, med en kjerne av at menneskene «selv er gudene».

Christensen finner Gud i mystikken, og erkjennelsen av at vi som mennesker er høyt begrensede. Om vi er kyniske, kan vi mistenke at Gud bare er enda et av Christensens mange «prosjekter», en terapeutisk hjelp som vil svinne hen mens Kanye Wests siste gospelalbum spiller seg ferdig.

Her er det altså lite å hente for en som ønsker å vise at en kristen virkelighetsforståelse kan begrunnes rasjonelt. Men i neste åndedrag henter han fra et solid arsenal. Han forteller nemlig om sin nye beundring av det banalt vakre, som en solnedgang eller et Mozart-stykke. Skjønnhet står for den kristne tradisjonen som en av «transcendantalene», hvor skjønnhet, sannhet og enhet bare er flere sider av samme mynt, som peker direkte mot den uendelige virkeligheten som bare kan fanges i Gud.

Skjønnhet kan bringe en oppriktig pilgrim en lang vei, helt til stedet hvor vi kan samstemme med Augustin, og kanskje Casper Christensen: Hjertet vårt er rastløst, til det finner hvile i deg.