Anmeldelser

Poetisk og politisk kraftsalve om kapitalismen og om Scandinavian Star

På følsomt og lyttende vis konfronterer Asta Olivia Nordenhof konkurransesamfunnets menneskesyn.

En av de gode nyhetene så langt i år er at danskene kanskje gjenåpner Scandinavian Star-etterforskningen etter skipsbrannen i 1990 som kostet 159 mennesker livet. Amerikanske opplysninger om eier- og forsikringsforhold muliggjør dette. Norsk politi lukket saken i 2016: «Det finnes ikke grunnlag for å si at det ligger et økonomisk motiv til grunn for å sette fyr på Scandinavian Star».

Asta Olivia Nordenhof har ulykken som omdreiningspunkt for sin planlagte serie på sju romaner om Scandinavian Star. I eneren, Penger på lomma, spiller brannen en underordnet rolle, men knyttes til handlingen på en måte som viser storkapitalisters utnytting av folk uten forstand på penger.

Pengenes makt

Med poetisk pregnans tar en tilstedeværende forteller for seg livsløpene til samboerparet Kurt og Maggie gjennom etterkrigstiden. Den korte romanen, oversatt av Trude Marstein, byr på et nedstrippet univers, men fremstår like fyldig som en tradisjonell historisk roman. Reisverket er godt synlig, og fylles ut av råmaterialet, som er bruddstykker fra livshistoriene deres, fortalt med presis språklig innlevelse så sjelfullt at de skinner.

Asta Olivia Nordenhof

Begge har klart seg på egen hånd fra tidlig i ungdomsåra. Maggie har overlevd ved halvprostitusjon. Romanen viser hvordan økonomi styrer personene langt inn i intimsfæren. Vi ledes til å se penger og livsendringer i sammenheng. Som ung ble Kurt alene med et barn, men «Flemming måtte han levere fra seg på et barnehjem» fordi sønnen skal ha et bedre liv enn det han kan tilby som enslig far. Situasjonen er ladet med følelser og dramatikk. Men de nøkterne opplysningene på til sammen tre linjer er omtrent alt vi hører. Sånn sett underspilles potensialet for sentimentalitet, likevel er avsnittet voldsomt virkningsfullt. Nedstrippet, men tydelig forteller hendelsen om røffe sosiale vilkår i velferdsstatens begynnelse.

Scandinavian Star

Senere har Kurt omsider tjent opp et lite overskudd på et eget busselskap, men «investerer de opptjente pengene sine i Vognmandsruten og taper dem fort alle sammen til noen menn som forstår mye bedre enn ham hva som må til hvis penger skal bli til flere.» Transportselskapets reder selger og investerer pengene i Scandinavian Star. Kurt selv blir et offer for pengebyttingen som foregår forut for skipskatastrofen. Han ender sine dager like lutfattig som han var.

Fortelleren poengterer sin egen og Kurts økonomiske uforstand. Før pengeplasseringen gjemmer Kurt penger i madrassen. Selv mener fortelleren hun mangler språk for å kunne rette kritikk mot økonomiske transaksjoner som tilsynelatende bare handler om profittmaksimering.

Kapitalismekritikk

Ikke desto mindre formuleres en flengende kapitalismekritikk som lener seg på en rekke faktaopplysninger om skipsulykken. Muligens må vi til 70-tallet for å få øye lignende politisk opprop midt i et romanunivers, selv om det foregår en sterk nyorientering i dansk litteratur som setter økonomisk ulikhet på dagsorden. Jonas Eika, vinner av Nordisk Råds pris for Mod solen, fletter sin samfunnskritikk inn i fiksjonsuniverset. Men han holdt en pristale som kan minne om enetalen i romanen.

Muligens må vi til 70-tallet for å få øye lignende politisk opprop midt i et romanunivers.

—  Astrid Fosvold

Heldigvis er ikke personene marionetter for kritikken av kapitalismen, snarere er de sammensatte mennesker med feil og mangler. Fortelleren ser dem som følelsesmessig komplekse, med skam- og skyldfølelser. Forholdet mellom Kurt og Maggie betinges av maskulin voldelig dominans som Maggie velger å finne seg i, maktbalansen opprettholdes av hennes fordømmende forakt.

Konsentrert språk

Av og til gir fortelleren seg til kjenne, andre ganger trekker hun seg respektfullt unna. Med poetisk konsentrasjon snakker hun også med personene: «Hva er kjærlighet? Maggie ser på meg med et ansikt som en bønn uten innhold. Som om kun bønnens form er igjen, et infernalsk omriss. Jeg vet ikke, kjære Maggie. Fortell, så skriver jeg det ned.» Som en barmhjertig gud lytter fortelleren til Maggies indre. Så enkelt, så uhyre presist får Nordenhof frem sin særegne måte å nærme seg det hun skal skrive om. Her er vi ved kjernen.

Sitatet følges av en fortettet skildring av hvordan nærhet pulveriseres av terroriserende utrygghet. Relasjonen mellom Maggie og Kurt preges av gjensidig lengsel. Den hjelpeløse ordfattigdommen kan minne om et trekk ved den danske forfatteren Helle Helles personskildringer. Eller slik Per Petterson kan beskrive noen av sine mannlige karakterer. I sin kanskje sterkeste roman, I kjølvannet, forteller Petterson om tapet av sine nærmeste i Scandinavian Star-tragedien.

Fortellerens følsomme lytting etter sjelslivet til personene, konfronterer menneskesynet som har etablert seg under kapitalismens tiltakende konkurransesamfunn.

Nyskaping

Å følge Nordenhofs tradisjonsbevisste nyskaping av den samfunnsorienterte romanen videre, blir interessant. Den får meg i tanker om klassikerne, om Kirsten Thorups romaner om Jonna, men også et nytenkende prosjekt som Carl Frode Tillers Innsirkling.

Nordenhofs kapitalismekritikk skaper forbindelse til 70-tallets kampklare opprop. Jeg runder av med å sitere avslutningsreplikken i den feministiske filmklassikeren Skarpretteren fra 1972: «Fat mod, det næste store øjeblik i historien tilhører os.»

---

BOK: ROMAN

Asta Olivia Nordenhof

Penger på lomma

Oversatt av Trude Marstein

Oktober 2021

Penger på lomma

---


Les mer om mer disse temaene:

Astrid Fosvold

Astrid Fosvold

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser