Å bli et tre
Sjelden har jeg ønsket sterkere å kunne gå i ett med naturen som etter å ha lest «Kvinner uten menn».
Kvinneliv: Demonstrerer for like rettigheten mellom kjønnene i Teheran våren 1979. Boken Kvinner uten menn tar opp en mengde tabu – som forvirring og skam med tanke på jomfrudom og kvinners begjær. AP Photo/Tomkins)
Tomkins
Et øyeblikk tok jeg meg i å tenke at det var Murakami jeg skulle lese da Kvinner uten menn landet i postkassa mi. Men det var feil: Haruki Murakami har nemlig skrevet Menn uten kvinner - det er en liten, men samtidig himmelvid forskjell. Likevel må jeg vedgå at det er fascinerende, for jeg tror de to utgivelsene har et slektskap, i alle fall i det magisk-realistiske. Begge bøkene handler om kjærlighet, og historiene har omgripende metamorfoser i seg. Uansett: Jeg tar med meg Murakami på juleferie og kjenner at jeg gleder meg til det. Det er Shahrnush Parsipur som skal ha æren for det. Og det er hennes Kvinner uten menn det skal handle om nå.
Fengslet
Først litt kontekst: Parsipur kommer fra Iran. Hun har alltid skrevet, som forfatter, journalist og oversetter. I 1994 flyttet hun til USA, for etter at Kvinner uten menn kom ut i 1989, ble hun fengslet to ganger – og siden har Parsipurs bøker hatt vanskelige vilkår i hjemlandet.
Bestill abonnement her
KJØP
