Anmeldelser

HBO-serien Raised by Wolves viser den umulige ateismen

En religionskrig har gjort jorden ubeboelig, og menneskehetens fremtid på en ny planet settes på prøve når ateistiske roboter barker sammen med en totalitær religiøs gruppering. Det lurer noe guddommelig i bakgrunnen i Ridley Scotts første TV-serie.

---

Raised by Wolves

HBO-serie i åtte episoder

På HBO Nordic fra 16. desember.

Serieskaper: Aaron Guzikowski.

Regi: Ridley Scott, Luke Scott.

Med: Amanda Collin, Abubakar Salim, Travis Fimmel

---

Er religion og voldelige impulser noe som ligger latent hos alle mennesker uansett hvordan de blir oppdratt? Er en fredelig, ateistisk fremtid mulig eller i det hele tatt ønskelig? Er morsinstinktet så sterkt og intuitivt av en selv en maskin kjenner på det? Er alle våre handlinger ønsket av vår skaper? Har dyr og ikke-troende sjel? Hva med trær?

Gåtefull skaper

Spørsmålene som stilles i HBO-aktuelle Raised by Wolves er alt annet enn trivialiteter, og tonen i serien tilsvarende høystemt: Vi er midtveis i neste århundre og en kjernefysisk religionskrig mellom ateister og troende har gjort jorden ubeboelig. På den fjerne planeten Kepler 22B oppdrar to androider – avanserte, menneskelignende bioroboter - menneskebarn til å bli pasifistiske ateister, noen har programmert dem til å skape et annerledes og bedre samfunn. Små og store paradokser trer umiddelbart frem: Ateist-androidene ønsker å forstå sin gåtefulle skaper, der de har havnet i en form for hinsidighet på en annen planet.

Men de er – naturligvis – ikke alene. For «vinnerne» av den jordiske krigen, tallrike, soltilbedende medlemmene av Mithras-kulten - en romersk, førkristen religion som nå har fått verdensdominans frister også en tilværelse i denne nye, nokså golde Edens hage. De to androidene, bare kjent som Mor og Far, må ta en avgjørelse: Skal deres eneste overlevende barn eksponeres for andre mennesker selv om ideologien deres tilhører fiende? Dilemmaet får en kompleks og voldelig løsning, som blir ytterligere forvansket av en profeti om en frelser.

Er verkene til Ridley Scott popcorn-epos som serveres med filosofi, eller eksistensielle betraktninger forkledd som underholdning?

—  Einar Aarvig, filmanmelder

Guder, romreiser og nye livsformer

Raised by Wolves er medprodusert av Sir Ridley Scott, som også har regissert de to første toneangivende episodene. Tematikken og miljøet er gjenkjennelige fra den 82-årige britens gjennombruddsfilmer: Alien (1979) og Blade Runner (1982).

HBO-serien er ikke skapt av Scott, men rommer nesten alle hans varemerker: Sterke kvinneroller, hovedpersoner på oppdrag i fiendtlig territorier, storslåtte sveip over øde landskaper, diskusjoner om makt, religion og menneskelighet. Hva som er hovedrett og hva som er garnityr er åpent for diskusjon: Er verkene hans popcorn-epos som serveres med filosofi, eller eksistensielle betraktninger forkledd som underholdning?

Blade Runner – basert på Philip K. Dicks roman Do androids dream of electric sheep – populariserte oppfatningen om hva en androide er. Prometheus (2012) postulerte at menneskeheten er skapt av utenomjordiske og at vi selv, ved å legge til rette for kunstig intelligens, er i ferd med å skape nye livsformer, skapninger som kommer til å betrakte oss som guder. Scott står bak filmer om korstog (Kingdom of Heaven, 2005) og utferden fra Egypt (Exodus: Gods and Kings, 2014) og omtaler seg selv som agnostiker.

Sympati

Det unike med Raised by Wolves er hvordan seeren får en betinget sympati med menneskerobotene. Ikke nødvendigvis på ideologisk grunnlag, men fordi de, forhåndsprogrammert eller ei, har så menneskelige handlingsmønstre. Mors beskytterinstinkt synes naturgitt, og ikke bestemt av en datanerd. Det nærmeste serien kommer å være morsom er tragikomedien i Fars følelse av tilkortkommenhet som oppdrager og omsorgsgiver.

Det veksles mellom spektakulære digitaleffekter og enkle, fiffige virkemidler. Lydbildet er kino-voldsomt, det dundres og drønnes over messende musikk. Rollebesetningen og skuespilleriet er konvensjonelt, med Mor og Far som avgjørende unntak. Danske Amanda Collin gjør det som må være den største prestasjonen i en 2020-serie med sitt formidable register: Programmert robot, øm mor, superheltaktig atlet, monster, forvirret og bedrøvet etterlatt, blankt ark. Nysgjerrigheten på hva som egentlig er rollefigurens kjerne er blant seriens mest interessante handlingsmotorer.

Forsyn

Det er som noe guddommelig lurer i bakgrunnen i Raised by Wolves, en vilje, en usynlig beveger, et forsyn. Følelsen forsterket av handlingens utgangspunkt, erkjennelsen av å stå foran et nytt testamente, der en ny verden skal bygges i «Edens hage». Serien setter et forbeholdent likhetstegn mellom religion og vold – begge ligger i menneskenaturen, begge er egnet til å undertrykke andre. Det ligger noe fatalistisk i historiens tone; pasifisme og ateisme er umulig, det beste vi kan håpe på er mildest mulig bruk av tro og makt.

Raised by Wolves stiller flere spørsmål enn den besvarer og i september ble det gitt grønt lys for produksjonen av en neste sesong. Kanskje den kan kaste ytterligere lys over hovedproblematikken: Er ateisten guddommelig?

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser