Anmeldelser

Henriksens bok om seksualitet og frihet er mest aktuell for mindre, kristne miljøer

KROPP OG TRO: Jan-Olav Henriksen skriver fram et positivt og livsbekreftende syn på begjær og seksualitet. Men er han 30 år for sent ute?

Hva har begjær, seksualitet og sårbarhet med kristendom å gjøre? Ganske mye, skal vi tro Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelige høyskole. Han har skrevet en relativt liten bok med tittelen Begjær, sårbarhet og tro. Kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion. Den er på tolv kapitler og 190 sider. Boken er populærvitenskapelig og er utgitt på Vårt Land forlag.

De tolv kapitlene favner bredt og omfatter temaer som tabu, begjær, sårbarhet, bibelsyn, friksjon mellom tro og kunnskap, etikk, singelliv, ekteskap, skam, kjønnsrolle, kamp mot følelser, transproblematikk og overgrep i kirkelig sammenheng.

Kontroll og sårbarhet

Henriksens sikte med boken, slik jeg leser ham, er å styrke forutsetninger for og mulighet til å frigjøre seg fra religiøs kontroll av og kjønn og seksualitet. Det finnes religiøse miljø hvor dette er viktig å argumentere for. Bokens sterkeste side er at den utgjør et vektig argument for det man kan kalle seksuelt medborgerskap, det å ha frihet og handlingsrom på seksualitetens område til å kunne finne ut av hva som er et godt liv alene og sammen med andre.

Utgangspunktet for bokens refleksjoner finner Henriksen ikke i en form for samlivsetikk, men i menneskers kroppslige sårbarhet. Dette er et godt poeng fordi sårbarhet ikke er noe man er eller ikke er. Vi er alle sårbare. Men samtidig erfarer vi sårbarheten ulikt i konkrete situasjoner. Nettopp det at vi er kroppslig sårbare, legger opp til en etisk refleksjon og fordrer at vi tar vare på hverandre og på oss selv, på det sårbare i oss selv. Her trekker Henriksen på innsikter fra feministisk etikk og filosofi. Samtidig er blikket som Henriksen ser med, for å spille på bokens tittel, mannlig og kan tidvis ha en lettere irettesettende tone mot det som kritiseres.

LES OGSÅ: «Tjørhom retter en breiside mot svekkinga av fellesskapstanken i nattverdfeiringa»

Positivt syn på seksualitet

På pedagogisk vis skriver forfatteren fram et positivt og livsbekreftende syn på begjær og seksualitet og legger samtidig til rette for at leseren forstår at dette er livsområder som krever en etisk oppmerksomhet og varsomhet. I seksualiteten forholder mennesket seg til andre mennesker og til seg selv som et kroppslig menneske i verden.

Jeg undrer meg over at Henriksen bruker mye plass på løfte fram forhold i den katolske kirke i stedet for å gå inn i Den norske kirkes erfaring med seksuelle overgrep.

—  Inger Marie Lid

Bokens sjanger tilhører en faglig og personlig informert formidlingslitteratur. Innledningsvis minnes Henriksen tidlig 1990-tall, da han var ung underviser på Menighetsfakultetet og møtte lave forventninger eller kanskje en eksistensiell uro fra studentene i sin forelesning om sex. Dette overrasket ham. Men hva kjennetegnet MF for 30 år siden? Jeg var den gang teologistudent i København og hørte fra kjente i Oslo at en lærer ved MF ble sagt opp fordi hans kjæreste var blitt gravid før de var gift, det som kom til å bli referert til som Valen-Senstad-saken. Det er viktig å være klar over at seksualitet har vært et risikabelt livsområde selv i moderate kristne miljø, det var neppe uten grunn at studentene var urolige. Man kunne miste jobben eller ikke bli ansatt dersom man tråkket feil. I dag er situasjonen en annen og man kan kanskje si at denne boken kommer 30 år for seint.

LES OGSÅ: Jan-Olav Henriksen: – Det er mangel på frimodighet i kirken til å snakke om begjær og sårbarhet

Oppdatert tematisk

Temautvalget i boka er relevant og oppdatert. Henriksen drøfter kjønnsmangfold, seksuell orientering, skilsmisse og singelliv med vekt på en anerkjennende tilnærming. Som en hybrid mellom faglig essay og drøfting av samtidsaktuelle temaer blir dessverre noen områder behandlet for overfladisk. Et eksempel på dette er bokas siste kapittel, som handler om seksuelle overgrep i kirkelig sammenheng. Kapittelet er i for liten grad forankret i en norsk kontekst. Som leser undrer jeg meg over at Henriksen bruker mye plass på løfte fram forhold i den katolske kirke i stedet for å benytte anledningen til å gå inn i Den norske kirke og lutherske kristne organisasjoners erfaring med seksuelle overgrep.

Bokens sterkeste side er at den utgjør et vektig argument for det å ha frihet og handlingsrom på seksualitetens område.

—  Inger Marie Lid

Dermed overser han både viktig norsk forskning og erfaringer som er gjort i det som i Norge er majoritetskirken. Jeg savner også en anerkjennelse av personer med funksjonsnedsettelse som seksuelle subjekter. Det er kjent fra forskning at personer med funksjonsnedsettelse er ekstra sårbare for seksuelle overgrep. Andre grunner til å nevne funksjonshemming eksplisitt i en bok om seksualitet er at personer med funksjonsnedsettelse ofte ikke blir anerkjent som seksuelt subjekt, og at en heteronormativ identitet ofte tas for gitt.

Hva med seksualitetens vanskelige sider?

Jeg savner også perspektiver på vanskelige sider ved seksualitet, begjær og sårbarhet som ikke løses av å ha et positivt og anerkjennende syn på seksualitet. Henriksen er for eksempel opptatt av at seksualitet skal være lek, men hva om de to som ellers er svært glad i hverandre, oppdager at de har ulike måter å leke på? I boka The Argonauts fra 2015 skrive Maggie Nelson om kjønn og seksualitet. Her reflekterer hun over hvor viktig det er å passe sammen seksuelt, at begjæret i en forstand samsvarer. To som gjennom den seksuelle relasjonen finner ut at de er forskjellige i opplevelsen av seksualitet og begjær, kan oppleve at hele kjærlighetsforholdet blir vanskelig.

Ikke for den brede offentligheten

Boken er gjennomgående kritisk til bruk av Bibelen som instruksjonsbok i livet. Dette kan det i noen miljøer være viktig å si, men kritikken virker passé og synes å rette seg mot en relativt liten gruppe kristne miljøer. Etter å ha lest boka står det ikke helt klart for meg hvem som er bokens målgruppe. Fordi boka retter seg så vidt eksplisitt mot noen kristne tradisjoners forestillinger om seksualitet og kjønn og kritiserer disse, blir den mindre relevant for den allment orienterte leser. Henriksen gjør seg da kanskje mindre aktuell for en samtale om disse eksistensielt viktige temaene i en større offentlighet.

Inger Marie Lid er teolog og professor ved VID vitenskapelige høyskole, Senter for diakoni og profesjonell praksis

---

BOK: SAKPROSA

Jan-Olav Henriksen

Begjær, sårbarhet og tro: Kritiske blikk på seksualitet, kjønn og religion

Vårt Land Forlag 2020

190 sider

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser