«Verdens nest kuleste forestilling» er mer langdrygt enn morsomt

Skuespillerne elsker å stå på scenen, men vet aldri hva neste scene blir. Det er det du som bestemmer. Improvisasjonsteater har et lett fryktinngytende konsept. Sjansen for å drite seg ut er stor, men desto morsommere når det faktisk fungerer. Når Det Andre Teatret inviterer hele familien til impro-show flytter de det fra studentkro/pub-scene-settingen denne type forestillinger som regel finner sted, til selveste Riksteatret.

I premierelokalene i Nydalen med bratt amfi og avstand til scenen er det som om noe av nerven og kjernen ved improvisasjonsteatret forsvinner, nemlig det uformelle. Er det en improvisasjon som ikke fungerer og ender ut i ingenting, stiger kleinhetsfaktoren til uante høyder. Som om lista på en «ekte» teaterscene blir hakket for høy og hindrer det slentrende og befriende i at det å dumme seg ut egentlig ikke spiller så stor rolle. Turnering rundt i landet til mindre scener, vil forhåpentligvis fjerne noen av de hemmende nervene som var tydelig under premieren.

Langdryge scener