Saftig, sirlig og trøstende

Det skriker i svingene når jeg sier det, men jeg leverer inn skrivebordet mitt om ikke danske Bent Sørensens Annen symfoni blir en del av den musikalske Europa-arven. Så langt som mulig unna EUs stivnede fellesskap. Den vil vare.

Bent Sørensen har skrevet en symfoni, som er så rik og velfundert at den angår oss alle – det er ikke et privat utbrudd.
Publisert Sist oppdatert

«Annen symfoni» kaller han den, «annen» betyr naturligvis Symfoni nr. 2 – men mer en «annen» symfoni, som lever sitt eget liv, organisk vokser den ut av den enorme klangmassen, organisk hviler den når bølgene er i ro. Den er en dansk/norsk gave og bestilling i forbindelse med Oslo-Filharmoniens 100-årsjubileum i koronaåret – nå mottatt under Ultimafestivalen av gavemottakeren selv og en uhyre årvåken dirigenten Ingar Bergby.

Gjennom mikroskop

Når vi mangler uttrykk, tyr vi gjerne til ordenene «magisk», «mystisk» og «kosmisk». Bent Sørensen er ingen av delene, så der slipper han unna. Derimot er musikken hans et «redskap» (unnskyld ordet), som vi kan se verden igjennom, et mikroskop – for å bli våkne for den. Den er ny, vakker og skremmende. Visst snakket den amerikanske komponisten Charles Ives om å trene øremusklene, det trenger vi egentlig ikke her, for disse klangene er nærværende, ikke for tungt, ikke for lett, det er typisk Sørensen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP