Strømmeteater om slaget ved Stamford Bridge overlater mye til publikums fantasi – og lykkes

Sannheten er selektiv. Med 1066 - Slaget ved Stamford Bridge gyver Statsteateret løs på historiefortellingen på tankevekkende, fornøyelig – og selektivt vis. Slaget regnes som slutten på vikingetiden, der 5.000 nordmenns liv gikk tapt i forsøket på å erobre England. Men i stedet for å gå lukt inn i det blodige, er det opptakten til hendelsene og følelsene som rører seg inne i menneskene, vi får ta del i.

Med vissheten om at det interessante stoffet gjerne ligger i forkant av selve hendelsen – i beveggrunnene snarere enn årstallene – tar friteatergruppen Statsteateret et sidesprang fra den offisielle historien, og forteller om noe av det som ble utelatt. Når 1.000 år gammel historie blir sett med øynene til det moderne mennesket, er det duket for både trøblete familiefrokoster, sutring over at sommeren må tilbringes i England, og et innsyn i personlige problemer som kunne trengt noen timer terapi.

LES OGSÅ: Olav den helliges rolle i kristningen av Norge er sterkt over­drevet, mener historiker

Direktesending

Her er Harald Hardråde (Gard B. Eidsvold) plaget av depresjoner, og har innerst inne lyst til å gi blaffen i alt maset om makt og penger. Sønnen hans Olav (Cato Skimten Storengen) sliter med vekta og et alvorlig forhold til Gud. Mens deres allierte Jarl Toste (Kim Sørensen) savner en far og har blitt landsforvist av sin bror, selveste kongen av England. En skald (Per Kjerstad) er hentet inn for å dokumentere det som hele. Ivrig noterende etterhvert som historien skrider frem, håper han boka kan bli en bestselger, til tross for at verden er full av analfabeter.

Denne originale vrien på historiefortellingen er ingen ur-premiere, men snarere et ni år gammelt gjensyn med Statsteaterets aller første forestilling. Denne gangen brakt til live gjennom live-streaming i koronaens tid. De fire skuespillerne befinner seg på forskjellige kanter av landet, men kreativ teknikk får det likevel til å gli sømløst – så sant man klarer å logge seg på. Med nettjenesten vierlive.no, hadde mange – med meg – problemer med å komme seg inn på selve direktesendingen, og ble nødt til å se forestillingen i etterkant. Slik glipper også noe av essensen med teateret som øyeblikkets kunst.

LES OGSÅ: Korsfarerne hadde mer tro enn blodtørst, mener historiker

Utelatt

Statsteateret er kjent for sine sparsommelige virkemidler, der historien fortelles på teaterets premisser. Her blir sammenrullede håndklær til sverd, og fraværet av historiske kostymer en selvfølge. I stedet settes det lit til publikums evne til innlevelse. Med sterkt tilstedeværende skuespillere og Yngve Sundvors lekne regi, forsvinner man fort inn i denne tragikomiske versjonen av norsk historie.

Her er mange muligheter til å le av oss selv – og vikingen i oss – men stykket lodder dypere enn ren historie-underholdning. Her spøker også vissheten om så mye som bevisst eller ubevisst er utelatt fra historien. Minoritetene, kvinnene og alt det vi ikke vet at vi ikke vet. Også skaldefortelleren i stykket har sin egen agenda. Slik settes historieskrivingens natur i et meta-perspektiv på fiffig vis. Med Yngve Sundvors manus er det heller ikke fritt for poesi. Som bildet på at sannheten og historien er som en elv. Den lar seg ikke fange. Hvis du lytter i det den renner ut i fossen, hører du én ting. Men der den klukker seg forbi småstein og grus, hører du noe helt annet. Det er den samme elva, men vannet er hele tiden nytt. Slik historien hele tiden skrives på nytt.

---

1066 – Slaget ved Stamford Bridge

• Strømmet teaterforestilling av Statsteatret, i samarbeid med Riksteatret
• Regi og manus: Yngve Sundvor
• Dramaturg: Morten Kjerstad
• Med: Gard B. Eidsvold, Cato Skimten Storengen, Kim Sørensen og Per Kjerstad.
• Kan sees på: https://vier.live/acts/statsteatret

---