Anmeldelser

– Gud er borte, ­englene er borte, men jula kommer med jule­evangeliet på slep.

Forfatter Ole Robert Sunde lest noen av årets julehefter.

Bilde 1 av 3

Hellig Jul

Hellig Jul har Levi Henriksen som gjesteredaktør, og det er Vårt Land forlag som er utgiver. Hele heftet er en blanding av kristen bønn og sakrale møter med den ­kommende julen, og mer prosaiske bidrag som intervju med Sissel Gran om hennes julevaner, men ikke fra et kristent ståsted – for henne er julen er en feiring av selve livet. Hun forteller litt om sin praksis som samtaleterapeut og kommer med mange kloke ord om å bli eldre.

Lars Mytting har skrevet et essay om kirkeklokkens mulige historie: «Mens jeg skrev romanen Søsterklokkene», skriver han, «kom jeg over en historie – eller, det var ikke en historie der og da, men blir det kanskje nå. Jeg var i Stats­arkivet på Hamar, og lette etter opplysninger om de gamle kirkeklokkene i hjembygda mi i Ringebu, klokker som, i likhet med ­mange andre i Norge, har en eien­dommelig ­beretning knyttet til seg.»

Deretter ­kommer en fortelling om to klokker og ­deres mulige historier, som jeg her ikke skal røpe, men dette er, i mine øyne, den ­beste fortellingen i Hellig Jul. Etter ­Myttings ­essay dukker det opp et tre­linjers dikt av Tomas Tranströmer, med en ­illustrasjon av Inggard Rosseland. Dette juleheftet er i det hele tatt fullt av ­illustrasjoner, og det er illustrasjonene som styrer juleheftene, ikke så mye de sakrale tekstene, eller de mer prosaiske som Ingvild Bryns ­fortelling fra Voss om hennes jul som barn; den bør være obligatorisk lesing for alle barn nå like før jul; Bryns fortalte nøysomhet er noe vi har mistet.

­Etter Bryns nøy-
somhet kommer et stykke om dompapen, men Laura Djupviks allegoriske fortelling om en engel er litt seig, da er det mer fres over John Freys fortelling om Asbjørnsen – uten Moe – sitt juleselskap i Homansbyen i 1868. Bare det å se et fotografi av Asbjørnsen utenfor sitt hjem i Rosenborggata 2, og så tenke på hvordan det ser ut nå, s­etter en slags ­standard på avstand og John Freys ­fortelling står til dette gamle foto­grafiet, og den lange tiden som har forsvunnet fra Rosenborggata den gangen, til ­Rosenborggata nå; det er to forskjellige verdener.

Levi Henriksens novelle «Hele veien hjem» er et fint stykke arbeid, men det er ingen som er mer julesyk enn Levi Henriksen; alltid mild i svingene og alltid hyggelig med sine karakterer; det er mye godt i Levi og det er sikkert mye fint i Nils-Petter Enstad også, og det han ­skriver om julegrana på universitets­plassen og om denne frelsesarmedama som hjalp de som ikke hadde nåla i ­veggen. ­Notto ­Thelles essay om den jesuittiske 
portugisiske misjonen i Japan er 
interessant lesning, ikke for å fortelle 
om kultur­imperialisme, som selvfølgelig var en del av bildet, men Thelle legger vekt på hvordan fortellingen om Maria tente den japanske buddistiske ærbødigheten. Det var fortellingen om Maria, Jesu mor og en skulptur av Maria og Kristus Jesus, som de japanske buddhistene falt 
for.

Juleroser

Juleheftet til Aschehoug ­heter Ren poesi, med under­tittelen «Når nettene blir litt for ­lange». Det er Ellen Wisløff som er redaktør, og det er en blanding av noe som skal være dikt, men som ikke er det, spør du meg; det er mer som forsøk på å skrive aforismer. Men ­diktet til Gro Dahle er poesi, det er en vri over Jomfru Maria og den ­klassiske ­bebudelsen. En jeg kjenner godt som er svært belest i Bibelen, tenker ofte på Marias mann Josef, og hans plass i ­Bibelens ­fortelling, og om hans kone som på mystisk vis ble ­gravid via den Hellige ånd, eller var det via en engel; Gro ­Dahles åpner diktet med dette ­verset: «Nei, sier ­Jomfru ­Maria/ og ­låser ikke opp for ­engelen,/ ­slipper ikke engelen inn,/ ­engelen med alle sine ­hensikter og ­løfter,/ ­engelen med all sin skjulte ­agenda/ og historiske ­perspektiver,/ sine fine ord som bebudelse og syndsforlatelse».

Helge Torvund har også ­skrevet et dikt, «Lyslengt»: ­«Huset er ein mild maskin som durar ­dempa/ inn i det ­dumpe mørkret av ­jordisk vinter», ­heter det. Også ­Endre Ruset har ­skrevet dikt, samt Jon Fosse, mens Lars ­Saabye Christensen har skrevet et prosastykke om en spille­dåse, og om gangen i en ­fortelling som går fra den ene fortelleren til den andre og for alt det vi tror vi vet ble ­forandret ­ettersom ­historien ble fortalt: «Jeg hørte historien om Henry Att da jeg j­obbet i ­Majorstua Transportbyrå. Det var Skaftet som fortalte den, og nå er det min tur til å ­fortelle den videre. Jeg skal prøve å holde meg til sann­heten så godt jeg kan, men det er ­lenge siden dette skjedde, og det er lenge ­siden jeg hørte historien også, jeg var ­student den gangen og hadde sommerjobb på piano­bilen, kunne ikke bli bedre». Slik begynner fortellingen, som er full av melankoli og kanskje av misforståelser, eller at den som fortalte historien først kunne ha misforstått noe, og som den neste som fortalte også misforsto, som en type av fortellingens motor, noe blir borte underveis, og for ikke å ødelegge fortellingen så blir noe lagt til som kanskje ikke var med i den opprinnelige historien; fortellingens motor er også nølingens motor.

Kristian Bergqvist har ­skrevet en julekalender om å være forelsket, men dette er ikke 24 dikt det er 24 forsøk på å skrive 24 ­aforismer. Den teksten som ­skårer høyest, i mine øyne, i ­dette juleheftet, er novellen til Ingvild Rishøi «Vi kan ikke ­hjelpe alle», hentet fra boka Vinter­noveller (2014), om en ung mor og ­hennes fem år gamle datter; det er en sår og vond fortelling, men med julen in mente, ender det godt.

Wilse og Bruaset

Det ene juleheftet fra Bergens­forlaget Vigmostad & Bjørke er om fotografiene til Wilse. ­Håvard Mossige er redaktør. Det er mange flotte fotografier av ­Wilse, men altfor mange reklame­annonser, og for mange julebilder fra Kristiania/Oslo, for ­mange vinter­bilder, og ­mange ­fotografier av Kong ­Haakon den ­syvendes familie på ski, på tur, så fotografier av mat, julemat, hva ellers, men også bilder av kunstnere som Ibsen, Hamsun, Munch og selvfølgelig av våre polfarere. Fotografiet av jernbanestasjonens restaurant med en pådekket skjenk er virkelig formidabel, altså skjenken; den ser ut som et gigantisk skrivebord, liksom det kunne ha vært hentet fra dovregubbens hall.

Vigmostad & Bjørke har to julehefter og det siste er i samarbeid med NRK og det er Oddgeir Bruaset som er ansvarlig for juleheftet som da heter «Jul, der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det er vel en avløper fra fjernsynsprogrammet med det samme navnet. Hele heftet er om foretaksomme menn og kvinner som lever isolert på bortgjemte steder og som er flinke til å reparere; dette jule­heftet er en hyllest til de som ­reparerer og som har levd eller lever nøysomt; ei dame forteller at hun ­brukte sopelimet til juletre: det er flott med nøysomhet og ­nevenyttige typer, om enn det kanskje blir litt mye akkurat her.

På femte året utgir Samlaget ­Juleroser med Herborg Kråkevik som redaktør. Juleheftets ­for­bilde, skriver Kråkevik i forordet, er juleheftene fra 1881 til 1944, det merkes på illustrasjonene og ­tekstene. Juleroser har også et annet forbilde, Kjell Aukrust, eller Pan, som det sto som ­nekrolog i Dag­bladet da Aukrust døde; «Pan er død»; både Sigmund Løvåsen og Tom ­Stalsberg hyller Aukrust, men det er ett dikt som ­utmerker seg, og det er ­skrevet av ­Sumaya Jirde Ali, og slik ­begynner diktet som heter «Kjærlighetsbrev fra ­Kairo»: «Ya habibi, min kjære, grå som New ­Cairos/ ­støvete gater dagdrømmer jeg om å/ tilbringe ­julen med deg, med familien/ du synes er kjedelig/ Vil du være tålmodig mens jeg lærer å kjenne/ dine tradisjoner?»

Hele Juleroser er gjennomillustrert, men går med harelabb over det julens ­budskap; dette er som den avsakraliserte Den ­norske kirke; Gud er borte, ­englene er borte, men jula kommer med jule­evangeliet på slep.

Les intervju med Levi Henriksen her: – Jeg blir av mange mennesker forbundet med jula, sier forfatteren.

Les Ane Bamle Tjellaugs kommenar: «At stadig flere av oss pynter juletreet tidlig i desember, er det ultimate endetidstegn.»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser