To av fedrelandets toppmusikere, sopranen Marianne Beate Kielland og pianisten Nils Anders Mortensen, avdekker det «grovenske» skapermysterium, om det går an å si det slik – en stil og et «budskap» fra åndens verden, som sant og visst har folkemusikken i bakhodet, men som ikke ligner noe annet i norsk kunstmusikk, den liksom bare er der, skapt av å lytte til natur og noen få utvalgte forgjengere, teknisk briljant, men først og fremst organisk, noe som gjør at vi gjenkjenner noe, dypt inne, vi vet bare ikke hva det er. Hør Mortensens akkompagnement! Det risler og lyser bak tekstene og melodiene, en sangenes medvandrer, ikke en distansert akkompagnatør.
LES OGSÅ: Prost sa unnskyld for kirkens historiske angrep på folkemusikken

Folkemusikken personlig
Eyvind Groven var fra Lårdal i Telemark, han vokste opp med folkemusikk på alle kanter, han ble – som spillemann og NRK-profil – en av folkemusikkens sterkeste og mildeste våpendragere. «Folkemusikkhalvtimen» i NRK på søndagsettermiddagen var til stor glede for bygdene, i urbane strøk ble den møtt med til dels heftige debattinnlegg. De som har vært med ei stund vokste opp med Grovens pausesignal i NRK, det litt melankolsk plystrebare gjennomgangstemaet i hans første symfoni, Innover viddene. Ellers en rekke verker – mest brukt og kjent er orkesterouverturen Hjalarljod og det store Draumkvedet for massiv besetning. Og noen av sangene – gjerne til kjente tekster av Wergeland, Kinck, Riefling Hagen. Som her.
Dette språket
Eyvind Groven har gått under radaren, som vi sier, de siste årene. Det er trist. Marianne Beate Kielland og Nils Anders Mortensen viser hvorfor. De har den sanne sansen for dette språket, som ligger så tett på mysteriet, og som likevel hører lyng og jord til. Kiellands særdeles vakre og myndige omgang med Grovens toner, er logisk – ingen vil spørre hvorfor hun gjør det slik eller slik, det er tindrende sannferdig. Visst var melodien det viktigste for Groven, men om det finnes en norsk impresjonisme, hører vi det i klavertoneveven som årvåkent følger melodien og gir den gjensvar. Vakkert, vakkert.
Dukker opp
Apropos den evinnelige debatten om digitalt kirkeorgel som nå blusser opp igjen – hva ville, tenker jeg, denne musikken, Grovens sanger, vært med dataanimert lyd og elektrifisert orgel?