Åpenbaringen­ over ­åskammen

Under en konsert høsten 1978 fikk Bob Dylan en knekk. Turneen hadde vart for lenge, mottakelsen av poprock-skiva Street-Legal tidligere på året hadde vært dårlig, og nå var begeret fullt. Ifølge Dylan skal en publikummer ha skjønt hvor sliten han var, og kastet et sølvkors opp på scenen. Han plukket opp korset, og brakte det med seg til neste stopp på turneen. Neste dag følte han seg enda verre. Og så hadde han en åpenbaring på hotellrommet.

«Jesus kom til meg som kongen av konger. Det var en tilstedeværelse i rommet som ikke kunne ha vært noen andre enn Jesus. Han la hånden sin på meg. Det var en fysisk ting. Jeg kjente det. Jeg kjente det over hele meg. Hele kroppen min skalv. Guds herlighet slo meg ned og plukket meg opp,» skal han ha sagt.

LES OGSÅ: Brakte gospel ut til folket

Mange hamskifter

Et snaut år senere gav han ut Slow Train ­Coming, det første av tre album med eksplisitt kristne budskap. Det skremte bort en del folk. Kjenner man historien om ­Dylans reise til berømmelse mellom 1962 og 1966 – flott fortalt i dokumentarfilmen No Direction­ Home – vet man imidlertid at dette var typisk for dynamikken mellom ham og lytterne.

Da han sluttet å lage protestviser var det et svik; da han hyret et band og omfavnet rocken var det et svik; da han begynte å synge med country-vokal var det et svik. Dylan mislikte å bli idolisert – å bli erklært sin generasjons store stemme. Hans mange (og egentlig lite radikale) hamskifter var på mange måter forsøk på å riste av seg den mest fanatiske fansen.

Dylan har aldri hatt rykte på seg for å være en særlig pratsom liveartist, men i den såkalte kristenperioden forkynnet han ofte fra scenen. Selv om den evangelistiske tonen på Slow Train Coming må ha kommet som et sjokk for en del lyttere, hadde riktignok tekstuniverset hans alltid vært preget av tung religiøs symbolikk.

En av de første sangene han lærte seg å spille var Woody Guthries arbeiderklassevise «Jesus Christ». På «Highway 61 Revisited» plasserer han Abrahams ofring av Isak i en moderne, western-aktig kontekst, mens «Father of the Night» er Dylans tolkning av den jødiske bønnen Amidah. Dylan har jødisk bakgrunn, og det har satt sterke avtrykk i verdenssynet hans.

LES OGSÅ: Levi Henriksen når ikke nye høyder, men er solid

Dylan gjør gospel

Slow Train Coming hadde imidlertid ikke vært interessant om ikke musikken hadde noe for seg. Og det er særlig to ting som gjør skiva solid: inspirasjonen fra gospel, og at Dylan synger som han virkelig mener det.

Høydepunktet «Precious Angel» understreker begge deler. Den bygger og bygger, med blåserekker og koringer og det hele, fram mot klimakset hvor musikken skinner ekstra sterkt: «Shine your light on me / I just couldn’t make it by myself / I’m a little too blind to see».

Samtidig er Slow Train Coming litt gampete. Som ung mann hadde Dylan det alltid med å høres ­eldre ut enn han egentlig var. Ofte talte det til hans fordel, som om han klarte å komme å komme i kontakt med menneskehetens samlede lidelse. Andre ganger høres han bare ut som en litt surrete bluesgubbe. Det er også tilfellet på Slow Train Coming, gitt ut da da han ennå ikke var fylt 40.

LES OGSÅ: I dag er det mye enklere å snakke om sammenhenger mellom musikk og tro

Kort, men godt

Oppfølgeren Saved (1980) er jevnere. Her er også påvirkningen fra gospel enda mer markant, med «Covenant Woman» og «Pressing On» blant milepælene. På konsertalbumet Trouble No More – som samler spor fra Dylans kristenperiode – fremføres «Pressing On» i en nedstrippet versjon som er så hudløs at den låter som en sann gospel-klassiker. En av de store tragediene ved karrieren til Bob Dylan er at han ikke har lagd mer soul.

Med Shot of Love (1981), det siste albumet fra denne­ epoken, hadde Dylan allerede begynt å bevege seg bort fra gospelen. Og ikke lenge etterpå kom han til å nekte for at han noensinne hadde vært kristen – at det bare var nok et forsøk fra musikkpressen på å definere ham. Det er jo ikke alltid helt lett å svare på om man tror eller ei, men musikken fra Dylans kristentrilogi vitner om at han må ha følt at det finnes noe mer mellom himmel og jord.

Kim Klev

kultur@vl.no

---

Anmeldt

• Artist: Bob Dylan
• Album: Slow Train Coming
• Utgitt 20. august, 1979, på Columbia Records
• Aktuelt: 40 år i år

---