Friskt som våren
Legenden Nikolai Lugansky og Oslo-filharmonien spilte fram en glassklar utgave av det som mange roter til i fri flyt av følelser, Rachmaninov.
Der andre sikter mot tåreposene, valgte den russiske pianisten Nikolai Lugansky å spille fram glassklarheten i et av pianolitteraturens mest folkekjære og populære verker, «Rach 3», som den heter.
JB MILLOT
Det er mange pianister på vegene rundt omkring – og så er det Lugansky, Mange vil si det sånn. Visst er han slagkraftig som en russisk bjørn, men etter de akrobatiske kanonadene i Rachmaninovs berømte «tredje» – en av de vanskeligste i verden og hvor tonetettheten per kvadratmeter er stor – er det poesien vi husker. Mens andre drukner melodiene, en etter en, i myriader av klaverlyd, ga han «sangen» forrang.
Vi plystrer
Rachmaninovs tredje pianokonsert – det låter tørt? – men den plystres, det melankolske åpningstemaet står høyt på plystrerepertoaret, en vet bare ikke at det er den som plystres. Ringetone finnes også. Dessuten er den kjent fra tusen imitasjoner og enda flere parodier, siden den egentlig trenger 20 fingre.
Bestill abonnement her
KJØP
