Saligheten er vår naturlige tilstand
Bare et skritt feil, så er en over i det euforiske når en skal skrive om Bruckners musikk. En sjelden gang holder det med ord, men ikke her. Og likevel.
Eivind Aadland har gjort det igjen – hans og Oslo-filharmoniens Bruckner-tolkning før helga var som en musikalsk bindestrek mellom to kosmiske stillheter.
Christian Nielsen/arkiv
Eivind Aadland foran Oslo-filharmonikerne har klart det igjen, før helga gjorde han med usedvanlig stilsikkerhet og erfaren inderlighet Bruckners mastodont av en symfoni, den sjuende, til en lang, musikalsk bindestrek mellom to kosmiske stillheter. Hva er skjønnhet? En lys hemmelighet som får oss til å le og innse at jorden er hellig mark og saligheten vår naturlige tilstand. Det var det som skjedde.
Nøysomhet og flid
Jeg hører folk si at «Bruckner slår inn himmelens porter». Det kan være, jeg har aldri sett dem og aner ikke størrelsen, antakelig er de større enn alle jordiske toner til sammen kan sprenge seg gjennom. Men jeg skjønner bildet. Bruckner ville neppe skjønt det, denne tidligere landsbylæreren som nøyde seg med de klassiske dydene – gudsfrykt, nøysomhet, flid og beskjedenhet. Ryktene forteller at da symfonien ble uroppført og banketten var klar til å feire begivenheten, hadde Bruckner «rømt» til nærmeste kirke hvor han lå på knærne og takket Gud resten av kvelden.
Bestill abonnement her
KJØP
