Det svevende håret hos Gerhard Munthe

Gerhard Munthes ornamenter er instruksjoner i å se verden.

– Det ornamentale forbindes ofte med overfladisk pynt, men hos Munthe syr ornamentets rytme oppmerksomheten inn i et syn hvor tingen til slutt er det eneste jeg ser: Haren, håret, hesten, fisken, skriver vår kunstanmelder om utstillingen på Nasjonalgalleriet.
Kjetil Røed
Publisert Sist oppdatert

Brenner kvinnenes hår? Det skulle man tro når vi ser denne rekken av rødhårede fruentimmer i Gerhard Munthes «Ildens lek» (1900). Håret rykkes inn i en heftig symbolrytme hvor abstraherte ildtunger i bakgrunnen utvikles til en slags scenografi – en kulisse – basert på kvinnenes hårpryd.

Munthe (1849–1929) forbindes gjerne med illustrasjonene til Snorres kongesagaer og den norske eventyrverden, men her på Nasjonalgalleriet presenteres både hans bidrag til interiørdesign og billedvever. Likevel er det kvinnehåret som treffer meg. Igjen og igjen ser jeg manker som løfter seg i denne utstillingen – svever – som om tyngdekraften ikke gjelder for denne delen av kroppen.

Ornament og figur

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur anmeldelser