Usentimental sorgbehandling

Sommer 1993 er verken retro-fest eller tåreperse, men en inderlig biografisk skildring av noen avgjørende ­barndomsuker.

Sommer 1993 er både modig og ­enøyd i sine refleksjoner over et barns vanskelige situasjon, mener vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Det begynner kaotisk, i en forvirring av fyrverkeri, mobbing og fortvilte pårørende. Gradvis demrer det at vi følger seksårige Frida umiddelbart etter at hun har blitt foreldreløs. Hun fraktes fra Barcelona til det landlige ­Catalonia for å bo med nære, men for henne ukjente slektninger.

Primærnæring

Frida er byjente og engstelig for høns og kyr. Hun er skeptisk under oppstykking av pattegris og ser ikke forskjell på kål og salat i grønnsakshagen. Viktigere for filmens fortelling er sorgen hun bærer med seg til den pittoreske (uttrykket føles for en gangs skyld beskrivende), solfylte og nokså muntre sørspanske landsbygda.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP