Anmeldelser

Mangler ­kjellerstuer

Økt voldsbruk blant unge i Oslo har ­sammenheng med mangel på steder å henge, tror flere. De får støtte i forskningen, som peker på at mer hjemme­sitting har ført til mindre voldsbruk.

Bilde 1 av 2

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Mediebildet i hovedstaden har den siste tiden vært preget av alvorlige voldshendelser blant unge. Masseslagsmål, knivstikking og avfyrte skudd preger lokal­miljøene og politiet har ­lenge uttrykt bekymring for at volden blir mer omfattende. Natt til mandag forrige uke ble en mann skutt og drept i Bjørndal.

Samtidig viser studier gjort ved Velferdsforskningsinstituttet Nova at voldsbruken blant ungdom er langt lavere enn før. Den ble halvert mellom 2007 og 2015.

– Vi mistenker at en bakenforliggende årsak til dette er at ungdom befinner seg langt mer hjemme enn før, sier forsker Lars Roar Frøyland.

Denne tesen finner vi nå igjen i de mest belastede bydelene i Oslo. Lokalsamfunnene etterlyser flere alternativer til å drive dank på gata.

– Sagt på folkemunne har vi mangel på kjellerstuer, sier sokne­prest i Holmlia kirke, ­Silje Kivle Andreassen.

LES OGSÅ: Religionens voldelige side

Aktivisering

Etter at det ble løsnet skudd på Holmlia onsdag 7. februar, etterlyste soknepresten tiltak for å hanskes med ungdomsvolden i nærmiljøet.

Ikke alle foreldre på Holmlia har råd til å betale medlemskontingenten til idrettslaget og mange bor trangt sammen med en stor søskenflokk i en liten leilighet. Ofte er det ikke plass til å henge hjemme, forteller hun.

– Det kan være helt supert for barn og unge å bare henge ute hvis de finner positive ting å gjøre. Men når politiet forteller oss at de som blir hengende ute er lett bytte for rekruttering i kriminelle miljøer, er det viktig at de har andre steder å være i aktivitet.

Fritidsklubber

Den 1.700 kvadratmeter store fritidsklubben Bush, er et slikt alternativ. Steder som dette ble nylig etterlyst av natteravner i Klassekampen, etter at et masseslagsmål på Stovner videregående skole vekket engasjement i lokalmiljøet.

– Det er innlysende at det er mye lettere å bli rekruttert til volds- og rusmiljøer om man har falt ut av skolesystemet og henger rundt uten et sted å være, sier daglig leder Roland Daus.

I klubben hans har Diyor Hajo (22) vært med venner siden han var seks år. Favorittaktiviteten har vært klatring. Det hadde han ikke hadde fått muligheten til hvis foreldrene måtte betale for det.

– De hadde ikke villet bruke penger på det. Men her har alle råd uansett. Det koster 50 kroner i året, sier han.

I dag trår Hajo til for å sikre de yngre i klatreveggen. Sammen med idretten kan steder som ­dette være forebyggende, tror han.

– I stedet for å være nede i byen og finne på dårlige ting, kom vi hit. Mange trenger bare et sted å henge med venner. Det blir mye lettere konflikter på gata, sier han.

LES OGSÅ: Ny kunnskap gir trist bilde av vold mot eldre

Negativ utvikling

Ove Kristofersen representerer det forebyggende samarbeidet mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt, Salto, som fører statistikk på kriminalitet og rus blant unge.

Han bekrefter den urovekkende utviklingen vi kjenner fra media. For første gang på seks år økte den registrerte ungdoms­kriminaliteten i Oslo i 2016, og det med hele 20 prosent.

– Blant en liten gruppe unge, rundt en til to prosent, begås det langt mer kriminalitet ute i det offentlige rom. Vi registrerer at mange av disse har innvandrerbakgrunn og kommer fra familier med dårligere råd og trang­ere boliger.

Anmeldelsene mot ungdom er ofte knyttet til vold eller rus.

For ungdom flest er det imidlertid langt bedre stilt, slik også den årlige ungdomsundersøkelsen Ungdata fra 2017 viser.

Norske ungdommer har det bra og lever aktive liv, der vennskap,
familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt i hverdagen, oppsummerte undersøkelsen.

De har over flere år blitt mer skikkelige og hjemmekjære.

Kristofersen tror klasseskiller kan forklare at ikke alle ungdommer har fulgt utviklingen og blitt mer skikkelige og hjemmekjære.

– Det er en del av fattigdomsbildet og ujevn fordeling av ressurser. Da kan vi ha en samtidsutvikling der flertallet oppfører seg bedre, mens de få som begår forbrytelser skaper mer vold. I verste fall tar volden av, og folk blir alvorlig skadet.

LES OGSÅ: Aggresjon er internt, vold er lært

Holmlia

På Holmlia er fritidsklubbleder Daus og Diyor Hajo bekymret for voldsutviklingen rundt dem. De ser at mangel på steder å henge er en del av problemet med ungdomskriminalitet, som ofte starter med at ungdom faller ut av skolen.

– Du trenger ikke være samfunnsforsker for å forstå at det trengs flere tilbud, både for å få folk gjennom skolen og for å gi dem alternativer etter klokka har ringt, sier Daus.

Hajo er enig, og peker på at ungdom har behov for steder å bare være ungdom.

– Etter skoletid vil man bare være litt fri og henge med venner – spille FIFA og kose seg. Man vil ikke sitte i en leilighet med moren sin.

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser