Anmeldelser

Pasjon og poesi

En uvanlig og tett nærværende versjon av Johann Sebastian Bachs Johannespasjon åpnet Kirkemusikkfestivalen. Og urfremføringen av Lasse Thoresens Prison Poems ble et musikalsk rop om rettferdighet.

De to verkene viser spennet i det festivalen står for. Én ting er å ta vare på de store kirkemusikalske skattene, det har festivalen lang tradisjon på. Johannespasjonen føyer seg inn i rekken av høykvalitetsfremføringer av de store verkene. Men som en av fem urfremføringer går Lasse Thoresens Prison poems inn som et godt eksempel på det festivalen er blitt mer og mer preget av; en vilje til å fornye tradisjonen med vår tids uttrykk. Å vise spennet fra nåtidsuttrykket til barokken – og videre tilbake til renessanse og middelalder, preger festivalen, og er to viktige anliggender som gjør den til en bærebro mellom nærmere 1.000 års musikktradisjon.

ANMELDELSE: Dikt smuglet ut av iransk fengsel gjenoppstår i tekst og toner

Dramaturgi

Balansen og dynamikken mellom kor, orkester og solister under framføringen av Johannespasjonen skapte et tett nærvær. Diksjonen fra koret var imponerende, og det var sterke spenninger i dialogen mellom Jesus, Pilatus og menneskemengden som ropte Korsfest! Helheten ble ivaretatt gjennom ledige overganger, nydelige detaljer som åpnet opp musikken - og en dramaturgi som knyttet de lange linjene.

Jeg har aldri hørt et publikum være så stille – så lenge, etter en konsertfremføring. Her var det mye som måtte bearbeides før den fortjente applausen brøt løs.

LES MER: Dette er bahá'í-troen

Korsfest!

I Johannespasjonen maler Bach dramaet sterkere enn i den mer kjente pasjonen hentet fra Matteus. Den fromme mannen søkte alltid å forene ord og toner, og i nøkkelscener som Korsfest! og Det er fullbragt! er musikken i versjonen etter Johannes sterkt underbyggende i forhold til teksten – både i dramaet og i det dypt poetiske og lengselsfulle. Bach kan ha hatt en forkjærlighet for akkurat denne pasjonen, det er den han selv brukte mest, og han bearbeidet den stadig.

Dirigent Thomas Hengelbrock viste en tilsvarende interesse for å forene uttrykkene i lidelseshistorien gjennom et rikt og karaktertegnende uttrykk. Uten muligheter for å gjøre noe scenisk, traff han en nerve som ga gripende nærhet til historien. Det årvåkne og åpne uttrykket preget fremførelsen, og ga sterke opplevelser av berøringspunkter mellom ord og toner, hele tiden fulgt av en levende barokkpuls og et kammermusikalsk uttrykk. Hengelbrock hadde en sterkt kontrollert, men likevel høyst levende tilnærming til musikken.

LES MER: Bachs Luther-kantater til kirkemusikkfestivalen

Fengselspoesi

Lasse Thoresens Prison poems er basert på tekster av den iranske poeten Mahvash Sabet. Hun er torturert og sitter fengslet på grunn av sin tro. Hun var aktiv bahai, en religion som er forbudt av regimet. Fra fengselet er det smuglet ut dikt der hun forteller om en tilværelse av fornedrelse og grusomheter. Men hun står oppreist og nekter å føye seg, i tekstene ligger det sterke beretninger – men de er samtidig sterkt poetiske og viser en urokkelig stolthet.

Det at hun står oppreist og nekter å gi seg, er tatt vare på i Lasse Thoresen musikk. Samtidig er musikken, særlig gjennom fløytesolist Maiken Mathisen Schau, også preget av fortvilelse og et skingrende rop om rettferdighet.

LES MER: Folkemusikken inn i kirken

Ydmykelse og håp

Fløyten alene innleder verket, gjennom et uttrykk som først er hviskende og poetisk, men fort går over i noe hektisk som gir en sterk følelse av forfølgelse. Elektroniske lydkulisser og fløytetoner lå bak de sterkt personlige fortellingene som ble lest av Mahiyyih Nakhjavani. Tekstene handler om ydmykelse, men bærer et sterkt håp i seg.

Håpet kommer til uttrykk i verkets avslutning, der Oslo domkor synger en bønn om å gjøre mørke til lys.

Konserten fortsett med Sofia Gubaidulinas Hommage a Marina Ivanovna Tsvetaeva, en av forrige århundres mest betydelige russiske poeter. Et meget krevende verk av mystikeren Gubaidulina – som ledet sømløst over i Allegris umåtelig vakre Miserere. Et løft fra mørke til guddommelig lys, som vitner om gjennomtenkt programmering.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser