Frans 
for frihet

Fredens, fattigdommens og fuglelivets apostel, Frans av Assisi, ville neppe kommet til orde på en høyvolts miljøkonferanse i dag. Balanse i naturen krever nøysomhet og glede av oss, ville han sagt.

For Hermann Hesse står Frans av Assissi frem som et åndelig bolverk mot en irrasjonell tidsånd og kulturens forfall. I brev til en venn nevner han Frans som «et tidløst, trøstende paradigme i en samtid som er fattige på verdier».
Publisert Sist oppdatert

Mens atskillige freds- og miljødokumenter er gulnet, leveres historien om verdens viktigste «aktivist», Frans av Assisi, videre fra folk til folk, fra århundre til århundre. Hans poeng var – og er! – at Herren ikke har gitt oss noen teologisk manifestasjon, men en Åpenbaring. Og at Gud i mindre grad bør søkes i diskusjonens larm enn i bønnens stillhet og i tjeneste for vår neste. Moderne sagt mente Frans – som kristen – at hvis man ville befri verden fra uheldige maktstrukturer, urett og materiell nød, måtte det være som mer enn politikere og sosialarbeidere. Han sa det ikke, hele hans personlighet vitnet om det. Utstrålingen fra en personlighet kan alle oppfatte umiddelbart. Slik også pave Frans I – som har tatt «den fattige trubadurens navn» – for tiden blir oppfattet.

Har inspirert milliarder

Tusenvis av bøker er skrevet om den fattige fra Assisi. Han har inspirert milliarder – ikke til fattigdom, men til måtehold og til å ta ansvar for skaperverket, hegne om det og føye seg inn i det, som Guds medskapere. Når Kristeligt Dagblads Forlag nå gir ut Nobelprisvinneren Hermann Hesses berømte, unnselige lille bok, er det mer enn en vakker fortelling. For nevrotikeren Hesse (som leverte udødeligheter som Doktor Faustus, Siddharta, Steppeulven og Narsiss og gullmunn) sto Frans som et åndelig bolverk mot en irrasjonell tidsånd og kulturens forfall. I brev til en venn nevner han Frans som «et tidløst, trøstende paradigme i en samtid som er fattige på verdier».

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP