Barnas ­grusomme ­vitnesbyrd

Vitnesbyrdene fra barnehøyde er uunnværlige. Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevtisj gir stemme til de siste som kan vitne om 2. verdenskrigs uhyrligheter.

En liten gutt og bestefaren betrakter de forkullede restene av det som var hjemmet deres i byen Uljanovo på Østfronten i juli 1943. Slektleddet som snakker i Svetlana Aleksijevtisj bok, er de siste til å vitne om 2.verdenskrigs uhyrligheter.
En liten gutt og bestefaren betrakter de forkullede restene av det som var hjemmet deres i byen Uljanovo på Østfronten i juli 1943. Slektleddet som snakker i Svetlana Aleksijevtisj bok, er de siste til å vitne om 2.verdenskrigs uhyrligheter.
Hviterussiske Svetlana Aleksijevtisj fikk i fjor Nobelprisen i ­litteratur for sin sakprosabøker fra Sovjetunionen.
Hviterussiske Svetlana Aleksijevtisj fikk i fjor Nobelprisen i ­litteratur for sin sakprosabøker fra Sovjetunionen.
Astrid Fosvold
Publisert Sist oppdatert

'Jeg har sett hvordan de slo barna ut av hendene på mødrene med bajonetter. Og kastet dem i ilden. I en brønn. Jeg har sett hvordan man spenner mennesker for vogner» Den som så, var et barn på åtte år. Med De siste vitnene – solo for barnestemme, er siste verk i Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj storverk Utopiens stemmer oversatt til norsk.

Traumer

Mer enn tretti år etter 2. verdenskrigs slutt, har Svetlana Aleksijevtisj intervjuet 100 godt voksne, i hovedsak hviterussere, om deres barneminner fra krigen. Erindringene består av egne minner blandet med overleverte gjenfortellinger. De husker i glimt. Traumene de har vært utsatt for, er brent fast i bevisstheten.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur bøker anmeldelser