Med sin debutplate Mad Boy beveger Marte Eberson seg i samme landskap som blant annet Susanne Sundfør har hatt stor suksess med på sitt siste album. Plata er full av er elektronisk, synth-basert popmusikk full av kjølige, men likevel forførende rytmer.
LES INTERVJU MED EBERSON: Spiller av seg frustrasjonen
Hun er lettere enn Emilie Nicolas, og på låta «Reach for it» høres hun nesten ut som en tidlig Bertine Zetlitz. Likevel har Eberson et eget særpreg som gjør debuten til en lyttverdig opplevelse.
Elektronisk
Det er ikke så unaturlig at synthen blir hovedinstrument på solodebuten. Eberson spiller synth i suksessbandet Highasakite, og soloprosjektet beveger seg litt i samme landskap som Highasakite, men Mad Boy er mer elektronisk. Eberson har ikke like kraftig stemme som Ingrid Helene Håvik, men setter sitt eget særpreg på låtene med et lettere og mer dansbart preg.
LES OGSÅ: Disse artistene har gått i mors eller fars fotspor
Kald
Singelen Warriors, som er mye spilt på P3, er kald og moderne, og med et drømmende refreng. Tekstene har en melankolsk nærhet, blant annet i låta Leon, som handler om et stygt brudd.
Mad Boy sitter godt i øret allerede etter første gjennomlytt. Marte Eberson vil vi nok høre mye mer fra framover.
