Kunsten å fuge
Johann Sebastian Bachs
utforsking og fullendelse av fugekunsten er en
helt unik kombinasjon av teknisk øvelse og
sublim musikk.
Angela Hewitt skapte en stor Bach-opplevelse i Universitetets aula.
Lorenzo Dogana
Die Kunst der Fuge var det siste verket han skrev, og kan også regnes som en sluttsum av barokken. Bachs punktum var typisk for hans hang til å utforske musikalske muligheter. Som han gjør i Das Wohltemperierte Klavier, der han i 48 preludier og fuger spiller seg gjennom alle toneartene i dur og moll, noe som var blitt mulig etter en ny måte å stemme tangentinstrumentene på. Hans matematiske tilnærming til musikk viser seg i de seks suitene for solo cello. De er bygget opp rundt tallet seks, og har vært gjenstand for mye spekulasjon blant alle med sans for tallmystikk.
Men alle disse verkene er blitt til langt mer enn musikalske øvelser. Her finnes barokkens skatter, selv om Bachs storhet på det tidspunkt ble oversett
og stemplet som umoderne. Først hundre år senere kom
de tilbake. Så lang tid kan det ta før det opphøyde overvinner det flyktige — og såkalt
moderne.
Fugekunst
