Lekent om livets alvor

Simon Walthers melodiøse og skranglete låter om livets små og store kamper, får oss både til å tenke og trampe takten.

Simon Walthers tro trenger ingen kristen pop-merkelapp, mener Olav Solvang.
Olav Solvang musikkanmelder
Publisert Sist oppdatert

Debutalbumet Leave The Sinking Ship fra 2012 hadde den samme lekenheten og variasjonen, med engelske tekster. På Byen brenner har fredrikstadmannens skifte til norsk språkdrakt gjort at nyansene i hans bilderike, men samtidig presise, betraktninger kommer enda tydeligere frem.

Simon Walthers synthesizer og banjo, sammen med svenske Anders Eckeborns gitar- og basspålegg, kan gi et stort lydbilde med fuzz og tung bass, mens det andre ganger reduseres til et minimalistisk, men fremdeles klangfullt, viseuttrykk. På de rocka låtene er det som et kompromiss mellom engelske Arctic Monkeys og svenske Kent, mens det på de rolige poplåtene kan minne om deLillos. Walthers stemme høres ut som en miks av Lars Lillo Stenberg og Joakim Berg (Kent).

Vitalt

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser