Debutalbumet Leave The Sinking Ship fra 2012 hadde den samme lekenheten og variasjonen, med engelske tekster. På Byen brenner har fredrikstadmannens skifte til norsk språkdrakt gjort at nyansene i hans bilderike, men samtidig presise, betraktninger kommer enda tydeligere frem.
Simon Walthers synthesizer og banjo, sammen med svenske Anders Eckeborns gitar- og basspålegg, kan gi et stort lydbilde med fuzz og tung bass, mens det andre ganger reduseres til et minimalistisk, men fremdeles klangfullt, viseuttrykk. På de rocka låtene er det som et kompromiss mellom engelske Arctic Monkeys og svenske Kent, mens det på de rolige poplåtene kan minne om deLillos. Walthers stemme høres ut som en miks av Lars Lillo Stenberg og Joakim Berg (Kent).
Vitalt
Til sammen gir det en avantgardistisk og vital pop-atmosfære, som det ikke går tolv av på dusinet her i landet. Ikke rart singlene «Blikk søker blikk» og «Byen brenner» er stemt frem blant ukas mest populære av P3-lytterne. De nye låtene står seg likevel best på å bli lyttet til i sin helhet, fordi Byen brenner er mer et konseptalbum enn en samling med låter.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Flyter fritt
I tekstene til «Byen brenner» og «Bølger og vind» står mye på spill, fordi det er så mye å tape. «I samme båt» maner til samhold, midt i livets storm: «Synker du, synker jeg, for vi er i samme båt. Flyter du, flyter jeg, for vi er i samme båt». Bedre dét, enn å skvise ut de som tenker og tror annerledes, slik det beskrives i «Alle mot en». Forventningen om noe fullkomment på den andre siden, beskrives i nesten bibelske vendinger på «Vi sees igjen»: «Snart så løper du på lette ben. Svever som en svale seiler hjem».
Simon Walthers tro trenger ingen kristen pop-merkelapp, den flyter bare fritt med den musikalske strømmen.
:quality(70)/s3.amazonaws.com/arc-authors/mentormedier/4f97e743-6d74-4428-8a7c-da47ee5e901a.png)