PR for papirløse
Nationaltheatrets publikumsfoajé mandag kveld: En liten etiopisk kvinne synger vuggesanger for barna hun har måttet forlate.
Papirløse etiopere under en gudstjeneste i Oslo domkirke tidligere i år. Nå spilles Papirløse fortellinger i Nationaltheatret foajé i et møte mellom kunst og virkelighet.
Scanpix
KOMMENTAR: Kvinnen er en av 18 000 papirløse flyktninger i Norge, og deltaker i teaterprosjektet Papirløse fortellinger.
Prosjektet har vakt uventet, men berettiget oppsikt. Allerede før den første av de tre forestillingene, var Høyres innvandringspolitiske talsmann Trond Helleland, og statssekretær Justisdepartementet Pål K. Lønseth ute med kommentarer på Dagsrevyen. Nationaltheatret burde ikke drive PR for papirløse, mente de. – De som deltar er returnerbare, sa Pål K. Lønseth. – Det undergraver asylpolitikken, sa Trond Helland.
Flomlys. Men det var vel meningen? Hva ellers var det prosjektgruppa med Marius Havik og Marco Demian Vitanza i spissen ønsket seg? Målet var nettopp å slippe de papirløse til orde. Målet var å sette flomlys på den uverdige situasjonen som de rundt regnet 18000 papirløse flyktningene lever under. Målet var å skape debatt på grunnlag av det folk selv hadde å fortelle.
Bestill abonnement her
KJØP
