Knutby kvernet enda en gang
Gode prestasjoner i sinnrike teaterløsninger tar oss ikke nærmere en forståelse av skuddene i Knutby.
Anneli Drecker (med svart hår) og Julia Bache-Wiig (lyst hår) kan ses både på scene og skjerm i stykkets første akt.
Gisle Bjørneby
Forestillingen unngår spekulasjoner og forteller den tragiske menighetshistorien fra 2004, men det er vanskelig å se at teateret gir oss ny innsikt i forhold til for eksempel den TV-dokumentar som nylig ble vist. Og særlig godt teater er det ikke blitt. Som Sara Svensson er Julia Bache-Wiig er forestillingens blødende hjerte og mest fortvilte sinn.
Studio-scene. Kjersti Horn har ikke valgt ett grep, men mange. I første akt er scenografien mest å ligne med et vidt, åpent TV-studio der alt er blottlagt. Hele rekvisittlageret står framme i form av bodhyller og garderobestativ. El-bass, keyboard og trommer med PA-anlegg står klart.
Til høyre på scenen er det bygd opp en forvokst dukkelandsby der et kamera kjøres på skinner slik at vi kan være kikkere til de scener som utspiller seg ikke bare inne i menighetssalen, men også i de enkeltes kjøkken og soverom.
Bestill abonnement her
KJØP
