Kampen for tilværelsen

James J. Braddock, mannen som på midten av 1930-tallet gikk direkte fra brødkøen til kamp om tittelbeltet. Og Crowe leverer nok en glimrende tolkning av en mann som kjemper for familien.
Filmen bygger på en sann historie. Braddock var en lovende bokser, men måtte gi seg på grunn av skader og påfølgende tap i ringen. Kampen på hjemmebane ble desto tøffere, med kone og tre barn å forsørge på de spinkle inntektene fra strøjobbing i havna. De harde 30-åra var hardere enn vi kan forestille oss i dag.

Bekymret. Renée Zellweger spiller den bekymrede kona som ikke skjønner hvordan de skal kunne ta vare på barna. Hun er heller ikke spesielt begeistret for mannens boksekamper, og frykter at det skal komme en dag der han blir drept. Jeg har sett Zellweger spille atskillig dårligere enn i Cinderella Man, men først og fremst fungerer hun som inspirasjonskilde for den hardt arbeidende husbonden.
En dag dukker Braddocks gamle manager Joe Gould (Paul Giamatti) opp med et tilbud: Boks en oppvarmingskamp mot tittelutfordreren Corn Griffin og tjen 250 dollar! Den egentlige motstanderen er blitt syk, og Gould trenger en erstatter kvikt. Slik får Braddock en ny sjanse i Madison Square Garden.

Eventyr. Det er mye boksing i Cinderella Man, men dimensjonene er større. Slik idretten kan tilby sårt tiltrengte helter i en vanskelig tid (ikke dagens Norge!), slik blir Braddock et symbol for den jevne mann som kjemper seg opp og fram. Braddocks bedrifter fortoner seg nesten som et eventyr, som tittelen spiller på. Cinderella Man kan oversettes «Askepott-mannen».
Regissør Ron Howard kommer neste år med den mye omtalte Da Vinci-koden, men i denne filmen er det fint lite av spekulasjonene. Cinderella Man er en virkelig fin film, både macho og sentimental. Ja, her drypper det både blod og tårer neseblod fra lerretet og tårer fra min egen øyekrok.