– Å spille orgel har en berusende effekt
Halgeir Schiager, du leder Oslo Orgelfestival og står bak serien med internasjonale orgelkonserter i Sofienberg kirke. Orgelet er et skikkelig tøft instrument, burde det ikke hatt atskillig flere tilhørere?
– Det er som med vin. Du må jobbe litt strukturert med deg selv. Slik er med alt som betyr noe. Det er en dannelses-
prosess, sier Halgeir Schiager.
Erlend Berge
– Vi arbeider for det. Det som er problemet, eller fakta for så vidt, er at vi bombarderes med lyder hele tiden. Store lyder, vi går i et supermarked og det er høy musikk der, i mediene likedan. Vi konkurrer med mange som produserer mye lyd. Og da kan det vel hende at orgelet i enkeltes bevissthet framstår som noe av det samme. For mitt inntrykk er at når folk kommer til en konsert og får høre, så er de begeistret.
– Men du selv, du sitter der oppe på galleriet og produserer denne fantastiske «lyden» på et instrument som i virkeligheten erstatter et helt orkester. Hvis jeg var sportsjournalist, ville jeg spurt: Hvordan føles det når så mange toner med et sånt volum suser over hodet på deg?
– Det er klart at å spille orgel har en berusende effekt, som har dradd mange til instrumentet. Du sitter jo og styrer en masse toner på én gang, det kan være voldsomt. Men en organist kan ikke sitte og beruses eller beruse, hele tiden. Når jeg øver, øver jeg ofte på ett tydelig register om gangen, så jeg driver mye med «skjelett». Slik at det store i sin tid skal bruse. Jeg forundrer meg nok over at denne beruselsen ikke trekker flere nettopp i vår
tid.
