Å seile på en drøm
Nila og den store reisa er eventyrlig vakker, skummel, men aldri fryktelig.
Det er eventyrlig, og eventyrlig vakkert. Det er skummelt, men aldri fryktelig, skriver vår anmelder om
Det Norske Teatret har ryddet plass for farger og fantasi med forestillingen Nila og den store reisa. På teaterets digre hovedscene bobler det av fortellerglede og kruttsterkt fargespill, i en forestilling som har sine svakheter, men likevel kommer seirende i land.
Hardbarka håp
Det handler om Nila (Catharina Vu). Hun bor i en landsby et sted i verden, hun er glad i familien sin og hun elsker å fortelle eventyr. Det erter de henne for, «Nila har hodet i en sky». Men når familien splittes og hun må flykte i en båt sammen med bestefar (Lasse Kolsrud), er det fantasien som redder henne. Pluss drømmen om et gyllent sted som heter Norden, der husene er av glass og alle barn får gå på skole. Der ute på havet lærer bestefaren henne om håpets kraft – før han dør.
