500 år preget av Luther-arven
Flere nye bøker peker på hvor sterkt Martin Luthers tanker har påvirket våre liv de siste 500 årene. Hans Nielsen Hauge settes i en nøkkelrolle i å befeste de nye ideene i Norge.
Maleriet av Julius Hübner fra midt på 1800-tallet, viser Martin Luther som spikrer opp sine teser på kirkedøren i Wittenberg, 31. oktober 1517. At det faktisk skjedde er historisk tvilsomt, men dagen regnes som startpunktet for reformasjonen.
I morgen er det 500 år siden Martin Luther la frem sine teser som regnes som startskuddet for reformasjonen. At han spikret tesene på kirkedøren i Wittenberg, er tvilsomt rent historisk.
Det seneste året er det kommet en rekke bøker om Luther og hans betydning for kirke- og samfunnsliv. I den ferskeste, Reformasjonen – den store historien, har universitetslektor Kjetil Evjen og nå avdøde Frank Aarebrot trukket opp linjer gjennom de 500 årene etter reformasjonen. Som kolleger ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen jobbet de tett sammen om å skrive reformasjonshistorien. Manus ble levert kort tid før Frank Aarebrot døde i september.
– Det er vanskelig å tenke seg en enkeltperson med større innflytelse på det halve tusenåret som er gått, enn Martin Luther, sier Evjen.
