Kultur

50 år med kirkelig fornyelse

Høsten 1967 startet Kjell ­Grønner Norges første Ten Sing-kor. Rockheim-kurator sier Ten Sing har preget hele Musikk-Norge, og musikk-­viter hevder ­fenomenet har fått ufortjent liten oppmerk­somhet.

Bilde 1 av 2

Etter den første spede starten i Bergen i 1967, husker initiativ­taker Kjell Grønner at Ten Sing nærmest eksploderte under TT (Tenåringstreff) i Sandefjord året etter. Plutselig var 20 nye Ten Sing-kor etablert. Et år senere var det over 100 kor. Ungdommer som aldri tidligere hadde gått i kirken, strømmet til kirkehusene­ og Ten Sing-øvelsene. I Sky Sing i Stavanger var Sigvart og Jon Dagsland med i koret som ble ledet av Sindre Eide. I Ten Sing-korene i Østenstad og Asker ­menighet var Morten Harket solist.

– Ten Sing har gitt veldig mange norske gutter og jenter sang- og spilleglede. Korene har dessuten vært en viktig rekrutteringsarena for proffe sangere og musikere. Betydningen har vært kraftig underkommunisert i offentligheten. Ten Sing har hatt større innflytelse på norsk ­populærmusikk enn for eksempel punken, sier førstelektor og programansvarlig for populærmusikk ved Westerdals Oslo School of Arts, Audun Molde.

Selv dirigerte Molde Ten Sing-koret Youngspiration i Drammen fra 1987 til 1992.

LES MER: Starter kulturskoler 49 år etter Ten Sing

Koret Crossing i Holmen menighet i Asker kalte seg i utgangspunktet ikke et Ten Sing-kor, men ble raskt betegnet som dét. Debut-albumet Crossing ble gitt ut like før Bergen Ten Sings debut-LP, og ble av ukebladet Familiens plateanmelder Toralf Dehli rangert som den beste kristne LP-en fra den tiden.

Rekrutterte mange

En viktig grunn til at Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag, bestemte seg for å ha en utstilling om den kristne populærmusikken i Norge våren 2019, var nettopp Ten Sings betydning for norsk musikk.

– Musikere og artister vi treffer forteller ofte at de startet i et Ten Sing-kor eller band. Etter at det ble kjent at vi skulle ha en egen utstilling om norsk kristen musikk, har enda flere fortalt om sin kristne korbakgrunn, så dette måtte vi bare gjøre noe med, sier kurator ved Rockheim, Morten Haugedahl.

LES MER: Kristenrock på museum

LES MER: Tror ny Jesusvekkelse er på gang

Guds plan

Mannen som fikk snøballen til å rulle, Kjell Grønner,­ sier at rytmene og det musikalske rundt Ten Sing var én ting. Det sosiale og åndelige var enda viktigere. Blant de over 100 medlemmene i Bergen Ten Sing den første tiden, var det bare fem-seks som kalte seg kristne. Fire år senere var det fire-fem av kormedlemmene som ikke sa de var kristne.

– Vi som stod i bresjen for det, gråt av glede da tenåringer som kom utenfra det kirkelige miljøet­ knelte ned og tok imot Gud. Når jeg i dag tenker tilbake på de fem årene jeg selv fikk lede Ten Sing Bergen, og hva bevegelsen skulle­ komme til å bety for kristent ungdomsarbeid i Norge, er jeg ikke tvil om at dette var Guds plan, sier mannen som sist lørdag fylte 82 år.

LES MER: Vil ha mer mangfold i kristen ungdomsmusikk

Eksplosjon av farger.

Kjell Grønner nøler ikke med å kalle Ten Sing for det viktigste kristne­ ungdomsarbeidet i Den norske kirke. Det som startet med at en dame i Bergen midt på 1960-tallet ringte til den da nytilsatte 32 år gamle ungdomspresten i Bergen Ynglingeforening.

– Hun sa hun hadde fått en ­ledelse fra Gud om at jeg skulle ta et charterfly til Hamburg fra Oslo samme kveld for å oppleve amerikanske Sing Out i en stor messehall. Hun var overbevist om at dette var noe Kristen-Norge trengte. Jeg, som en god stund hadde vært bekymret for den labre aktiviteten i det kristne ungdomsarbeidet her i landet, ble nysgjerrig. Da hun sa: «Gud leder, jeg betaler, reis i fred», så gjorde jeg dét.

For Grønner ble det et møte med en eksplosjon av farger, sang, musikk, og tusener av unge som satt og glødet av entusiasme. Etter konserten stod Kjell Grønner på benken i den tyske messehallen og jublet av glede.

– Selv om Sing Out ikke var et tydelig evangeliserende arbeid, var gudsdimensjonen til stede.

Kjell Grønner ble så begeistret for Sing Outs konsert i Tyskland at han fikk Moralsk Opprustning i Norge til å invitere koret til å holde konsert i Bergen 17. mai 1967. Fire måneder etter, ble den første Ten Sing-øvelsen holdt i Ynglingen i Bergen. Året etter kom Ten Sing Bergens debut-LP, En utstrakt hånd, med et Sing Out-inspirert jubelbilde av koret på forsiden.

– Vi lagde nye sanger i samme­ musikalske stil som Sing Out, eller­ Up With People som det etter hvert ble bedre kjent som. Men vi gjorde den kristne profilen­ ­tydeligere. Mottoet var: Show med mål og mening.

Kjell Grønners utgangspunkt var ikke å fornye kirkemusikken, men det kristne ungdomsarbeidet i Norge. Bergen Ten Sing ble den første tiden invitert til å synge i forskjellige sammenhenger utenfor kirken på lørdagene, mens de ofte deltok med firestemmig a capella-sang på gudstjenester om søndagene.

– Vi ønsket ikke å provosere, hverken organister, prester eller andre kirkefolk med den nye stilen. Men noen ble provosert likevel, husker Grønner.

LES MER: Kristen barnestjerne ble ekstremrocker

Ten Sing Oslo ble startet i 1969, og ble etter hvert så populært at de ble to kor. LP-en som ble spilt inn live i Chateu Neuf kom i 1973, før den mer kjente Ten Sing-klassikeren Bi på Herren.

Motstand

Ledelsen i Misjonssambandet og Vestlandske Indre­misjon likte verken rytmene eller formen til Bergen Ten Sing. Også i Bergen domkirke møtte­ de motstand. Grønner kan like­vel ikke huske­ at det var stor motstand fra kirkefolk mot Ten Sing. Flere av de organisasjonsfolkene som først var mot dem, opplevde han gradvis sluttet å protestere når de så hvordan Ten Sing førte til at hundrevis av unge søkte Gud.

Også enkelte som likte rytmer, falt ikke umiddelbart for Ten Sings profil. Rune Larsen var en av dem.

– Formen til tidlig Ten Sing appellerte ikke til meg, derfor startet jeg koret Gospel i Bergen i stedet, med et annet repertoar, forteller Larsen.

– Det var aldri noen konflikt mellom Ten Sing Bergen og Gospel, men kanskje litt konkurranse,­ sier Kjell Grønner.

Fram til Grønner sluttet i Ynglingen i Bergen i 1972, for å drive Shalom ungdomssenter for uorganisert ungdom, opplevde han Ten Sing-bølgen like massiv hele tiden. At den også så til de grader bredte om seg ellers i landet, gledet ham stort. At Ten Sing de ­senere årene ikke har hatt samme­ oppslutning, tror han i stor grad har med samfunnsutviklingen å gjøre.

– Det virker som unge mennesker generelt er blitt mer skeptiske til å stå for en kristen bekjennelse enn før.

LES MER: Hip hop-stjernene kjører på med kristen tro

Viktig forløper

Siden det var på TT (Tenåringstreff) i 1968 at Ten Sing for alvor tok av, vil Norges KFUK-KFUM markere jubileet­ først på neste års Spekter-arrangement.

– Hvor viktig har Ten Sing vært for KFUK-KFUM?

– Veldig viktig. Det musikalske hadde stor betydning, men Ten Sing som ungdomsarbeid var enda viktigere. De som ikke sang, var engasjert i teknisk stab, drama- og dansegrupper. Mye av det KFUK-KFUM jobber med i dag, har sprunget ut av Ten Sing. Mange­ gode medarbeidere har hatt sin bakgrunn nettopp der. Det samme gjelder nok Den norske kirke som sådan, sier musikkoordinator i Norges KFUK-KFUM, Espen Kvammen Amundsen.

Programutvikler for musikk i Norges KFUK-KFUM, Hans Olav Baden, hevder Ten Sing også har vært en viktig forløper for dagens kirkemusikk.

– De populærmusikalske innslagene i kirken er atskillig mer til stede i dag enn for bare 20 år siden. Ten Sing har i stor grad bidratt til dette, sier Baden.

Motstanden mot Ten Sings rytmer og form holdt seg likevel lenger enn mange hadde trodd. Hans Olav Baden husker at det under TT i Asker i 1992 var et møte mellom Kantorforbundet og Norges KFUK-KFUM, hvor nettopp rytmisk musikk i kirken ble diskutert.

– Dette var før Salme 97, og i salmeboka fra 1992 var det fremdeles veldig få innslag av rytmer. I dagens salmebok er det mange rytmiske innslag, forteller Hans Olav Baden.

LES MER: Multitalent vil ikke bli pop-stjerne

Rytmeforsøk i kirken

Samtidig med at Ten Sing bredte om seg i 1968, hadde daværende ­generalsekretær i Oslo Indremisjon, Olaf Hillestad, startet med forsøk på rytmer i Bogstadveien kapell. Allerede fem år tidligere hadde han gjort et tiIsvarende forsøk i Bergen. Dét var nok det aller første initiativet til bruk av rytmer i kirken. I ­novembernummeret av Vår Kirke 1968, fikk Olaf Hillestad spørsmålet om han ikke var ­betenkt over å bruke «verdslig, profan musikk til kristne tekster». Han svarte: «Nesten all kristen sang bruker melodier med opprinnelse i folkemusikk og profane folkelige sanger».

Da menighetskoret Crossing i Holmen ble startet omtrent samtidig med Bergen Ten Sing (kalte seg i starten ikke Ten Sing-kor, men ble raskt regnet som det), satt Erik Hillestad, som senere startet Kirkelig kulturverksted, bak trommene. Faren Olaf Hillestad var en viktig pådriver sammen med blant andre ­korets musikalsk leder Holm Holmsen. Sistnevnte husker at det ble ­arrangert en høring i Holmen kirke om den nye rytmebruken i kirkehuset. Den da unge kirkemusikeren Trond Kverno, holdt et innlegg hvor han sa at hvis vi fikk rytmer i kirken, da ville det ikke ta lang tid før vi fikk cola og hamburgere til nattverd også. Da Vårt Land for et par år siden spurte Kverno om han husket dette, svarte han at han ikke hadde endret synspunkt.

Espen Kvammen Amundsen i Norges KFUK-KFUM drar på smilebåndet når han hører historien.

– Jeg vil nok heller påstå at atskillig flere har gått til nattverd etter at Ten Sing ble en del av kirkens arbeid.

Hans Olav Baden mener at Ten Sing i tillegg til å ha bidratt til en kirkemusikalsk fornyelse, også har vært viktig for å bygge folkekirken i Norge, siden konsertene deres tidlig ble arrangert i kulturhus og på skoler og kinoer, hvor kirken sjelden var representert på den tiden.

– Ten Sing, med sin særegne form og repertoar, bragte kirken ut til folket.

LES MER: Salmene får egen festival

Amerikanske Sing Out ble snart bedre kjent som Up With People. Da koret opptrådte i Hamburg i Tyskland i 1967, ble den første norske Ten Sing-spiren sådd. Kjell Grønner Moralsk opprustning til å invitere dem til Norge. Viktig musikalsk bidragsyter i det amerikanske koret var Torkil Baden.

Fortsatt satsning

Kirkemusikeren Hans Olav Badens far, Torkil Baden, var musikalsk tilrettelegger for den amerikanske Sing out-bevegelsen som Kjell Grønner oppdaget i Hamburg i 1967. Torkil Baden, selv kirkemusiker, ble selv senere Ten Sing-medarbeider.

– Det ble faren min, som kirke­musiker, senere stadig minnet om, smiler sønnen.

Ten Sing bredte om seg som ild i tørt gress ut over 1970-tallet: Bare i drabantbybebyggelsen Groruddalen i Oslo, var det fire store kormiljøer med over 100 medlemmer i hver av dem: Tonsen Ten Sing (med Bjørn Eidsvåg som dirigent), Rødtvedt Ten Sing (med Torkil Baden som ­dirigent), Salt Ammerud (med Ragnar «Raggen» Tesdal som dirigent) og Impuls Grorud (med Ellen Gulli Petersen som dirigent).

En stund senere ble Oslo Ten Sing hovedstadens største kor. Etter oppstarten i 1969 var de med på Euro-TV 70 i Njårdhallen året etter at låtskriver og arrangør Bjørn Tonhaugen og dirigent Helge Johannessen var sentrale personer på LP-ene Live i Chateu Neuf og Bi på Herren. Særlig den siste er blitt en «Ten Sing-klassiker».

– Ten Sing er fortsatt et viktig satsningsområde for Norges KFUK-KFUM, selv om omfanget ikke lenger er like stort som det en gang var. Men vi har fremdeles, etter 50 år, fremdeles omlag 100 Ten Sing-kor i Norge, og 3.500 Ten Sing-medlemmer, sier Espen Kvammen Amundsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur