Han vokste opp i en klokkebutikk. Både hans oldefar, farfar og far var urmakere. Som ung sommervikar jobbet Helge omgitt av gulvur, gjøkur og kjøkkenur, som alle tikket og slo i ulik takt.
Han lærte tidlig at tiden ikke går like fort for alle.
Nå har han skrevet boken Tidsparadokser, sammen med Michael Dahlen, professor i lykke ved Handelshøyskolen i Stockholm. Selv er Thorbjørnsen professor ved Handelshøyskolen i Bergen, der han underviser i økonomi og lykke.
– Penger og tid er de to store knapphetsressursene. Og de er ofte motpoler. Mer av det ene betyr mindre av det andre. Hver enkelt av oss må finne ut hva som gir oss mest glede, trivsel og lykke.
– En slags handelskrig, altså?
– Det er en god beskrivelse. Vi kjenner alle på dilemmaet. Men selv om de to valutaene kan veksles inn i hverandre, så er det én stor forskjell. Tid kan ikke spares. Vi får alle utdelt 86.400 sekunder hver eneste dag vi lever. Men betingelsen er denne: De kan ikke overføres til neste dag, fastslår Thorbjørnsen.
Lifehack
I den nye boken fastslår de to professorene følgende: Hvis penger skal gi deg lykke, må du bruke dem på tid.
– Forskningen er tydelig der. Det gir vesentlig mer lykke å bruke penger på tid og opplevelser, enn på materielle ting – forutsatt at du har penger til det nødvendige for å leve. Likevel tror de fleste av oss at når vi kjøper ting, så har vi noe i ettertid, et bevis på at pengene ikke er brukt opp. Det høres fornuftig ut, men forskningen viser at det i ettertid føles annerledes.
– Hvordan har disse innsiktene påvirket deg selv?
– Jeg er blitt opptatt av hva jeg bruker den knappe tiden min på. Jeg forsøker å gjøre nye ting, fordi nybegynnertid går saktere enn gammel tid. Det er en slags lifehack, man føler at tiden går saktere. Så jeg lager nye middagsretter, jogger nye ruter og reiser til nye steder. I påsken var jeg i Italia i fem dager, men fordi alt var nytt der, føltes det som jeg var der i ti dager, fastslår Thorbjørnsen.
---
Helge Thorbjørnsen
- Yrke: Professor, økonom og lykkeforsker ved Norges Handelshøyskole. Påtroppende rektor.
- Aktuell: Ute med boka Tidsparadokser (Cappelen Damm), sammen med medforfatter Michael Dahlen
---
Temposmitte
Professoren har på seg et armbåndsur som kombinerer merkene Omega og Swatch under intervjuet med Vårt Land. Han forteller med glede om urets egenskaper. Og om andre ur han har hjemme.
– Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av klokker. Og av tid. Mange tror at klokker måler tiden eksakt. Men det stemmer ikke. Et eksempel på det er at når vi beveger oss, går tiden saktere. Riktignok ganske marginalt. Men om jeg hadde kommet hjem fra en tur i verdensrommet, ville det vært merkbart.
Vi er så vant til at Google fullfører setningene for oss, at vi begynner å fullføre setninger for hverandre
— Helge Thorbjørnsen
Thorbjørnsen påpeker også at tiden går tregere i det digitale rommet enn i det fysiske – og da snakker han om hvordan vi opplever farten på tiden. Derfor skrur vi opp farten på hvordan vi oppfører oss. Vi er så vant til at Google fullfører setningene for oss, at vi begynner å fullføre setninger for hverandre.
– Under covid fant vi fort ut på Handelshøyskolen at forelesningene kunne kortes ned til halvparten av tiden. Det føltes som å være i en annen tidssone. Vi snakker raskere når vi er digitale. Derfor bør digitale møter være kortere enn fysiske.
Den påtroppende rektoren på NHH mener også vi må passe oss for temposmitte, at vi tar med oss farten fra det digitale over i det fysiske. Han merker på seg selv, hvordan han svarer barna sine mye knappere om de kommer til ham med spørsmål når han sitter foran datamaskinen.
En god investering
Boken Tidsaspekter er ifølge forfatterne bevisst skrevet kort, fordi vi leser mindre og mindre. På ti år har gjennomsnittlig lesetid i Norge minket fra 20 min til 16 min per dag, og bøkene på New York Times bestselgerliste blir i snitt fem sider kortere per år.
– Vi haster mer enn før. Og jo større by vi bor i, jo mer haster vi. Vi ser det faktisk helt konkret i målinger av gangfart på gata. Levekostnadene tvinger tempoet opp: Når husleia er høy, må man tjene mer, og da blir tiden knappere. Dermed går vi fortere.
Det er ikke mye nød i vår del av verden, men tidsnød er noe mange kjenner på.
— Helge Thorbjørnsen
– Samtidig skriver dere i boka at jo saktere vi går, jo fortere tar døden oss igjen?
– Helt riktig. For det første er ganghastighet en indikator som brukes av leger for å forutsi forventet levealder. For det andre stemmer det også i et mer psykologisk perspektiv: Forskning viser at de som står på rullebåndet eller i rulletrappa er mindre lykkelige og dør tidligere enn de som går på rullebåndet. Det er et paradoks at selv om det er bra for oss å roe ned og lukte på blomstene, så er det bra å være i bevegelse.
– Er det vel anvendt tid å tenke gjennom sitt eget forhold til tid?
– Ja, det er en av de beste investeringene du kan gjøre. Da har du veldig god avkastning. De fleste av oss bare durer på fra dag til dag uten å gjøre disse viktige prioriteringene. Det er ikke mye nød i vår del av verden, men tidsnød er noe mange kjenner på.
